{"id":457,"date":"2025-06-18T15:18:19","date_gmt":"2025-06-18T14:18:19","guid":{"rendered":"https:\/\/vekstfri.no\/?p=457"},"modified":"2025-06-19T12:17:11","modified_gmt":"2025-06-19T11:17:11","slug":"hvordan-kan-den-nye-okonomien-se-ut-i-praksis","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/2025\/06\/18\/hvordan-kan-den-nye-okonomien-se-ut-i-praksis\/","title":{"rendered":"Hvordan kan den nye \u00f8konomien se ut i praksis?"},"content":{"rendered":"\n

Det v\u00e6re vanskelig \u00e5 se for seg andre muligheter enn markeds\u00f8konomi,
men det finnes faktisk alternativer. Da m\u00e5 vi imidlertid flytte fokus
bort fra \u00f8kt produksjon og produktivitet, og istedet s\u00f8ke mot en
vekstfri \u00f8konomi som kan fungere som et forsyningssystem for \u00e5 dekke
grunnleggende behov og samtidig legge til rette for gode liv for alle.
Tone Smith presenterer 10 konkrete forslag til alternative \u00f8konomiske
institusjoner som kan ta oss i riktig retning.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Tekst: Tone Smith<\/em><\/p>\n\n\n\n

Denne teksten ble f\u00f8rst publisert i artikkelsamlingen \u00abVekstens Pris<\/strong><\/a>\u00bb, utgitt av Besteforeldrenes Klimaaksjon august 2024.<\/p>\n\n\n\n

Systemendring<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8bevegelsen har i flere ti\u00e5r spilt p\u00e5 lag med den r\u00e5dende politiske og \u00f8konomifaglige tids\u00e5nden som har hevdet at milj\u00f8politikk f\u00f8res best ved \u00e5 gj\u00f8re bruk av markedsmekanismen og \u00f8konomiske virkemidler. Dette er heldigvis i ferd med \u00e5 snu, eller kanskje har det allerede snudd. Ikke bare har milj\u00f8bevegelsen satt igang flere prosesser der lovverket testes til sitt ytterste (jf. F\u00f8rdefjorden), det er ogs\u00e5 generell enighet om at vi m\u00e5 endre selve det \u00f8konomiske systemet.<\/p>\n\n\n\n

Hva betyr det s\u00e5 \u00ab\u00e5 endre systemet\u00bb? F\u00f8rst og fremst er det et radikalt prosjekt, det vil si, som g\u00e5r til roten av problemet. Det handler om \u00e5 endre \u00f8konomiens struktur og institusjoner, slik at andre dynamikker kan oppst\u00e5 og det kan produseres andre verdier, goder og konsekvenser enn det som er tilfellet i dag. Det handler ikke<\/em> om \u00e5 sette en kronepris p\u00e5 naturen eller \u00e5 d\u00f8pe om naturressurser og \u00f8kosystemer til \u00abnaturkapital\u00bb, som bare er en utvidelse av den allerede eksisterende \u00f8konomiske tenkningen til stadig nye samfunnsomr\u00e5der og som kun vil \u00e5pne for kommersialisering av natur og \u00f8ke mulighetene for akkumulering av profitt. Og akkurat denne jaken p\u00e5 profitt er en sentral vekstdriver i dagens \u00f8konomiske system – kapitalismen.<\/p>\n\n\n\n

At gr\u00f8nn vekst er en umulighet<\/strong><\/a> anerkjennes n\u00e5 av stadig flere, og vekstkritikk er i ferd med \u00e5 f\u00e5 en renessanse. Her har is\u00e6r degrowth-bevegelsen ledet an, og det eksisterer n\u00e5 en bred litteratur[1]<\/sup><\/a> om vekstens ulike problemomr\u00e5der (milj\u00f8, sosialt, psykologisk, geopolitisk m.m.). Siden en kapitalistisk \u00f8konomi ikke kun f\u00f8rer til vekst, men ogs\u00e5 sosialt sett avhenger<\/em> av vekst, m\u00e5 systemendring n\u00f8dvendigvis handle om \u00e5 erstatte dette systemet med andre \u00f8konomiske institusjoner, basert p\u00e5 andre premisser og verdier. Det vi trenger er en vekstuavhengig – en vekstfri! – \u00f8konomi.<\/p>\n\n\n\n

Innenfor degrowth-bevegelsen og fagfeltet \u00f8kologisk \u00f8konomi<\/a><\/strong> har man lenge jobbet med \u00e5 formulere visjoner og byggeklosser for et godt samfunn basert p\u00e5 andre verdier og prinsipper. Nedenfor skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 noen av disse.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8konomien forst\u00e5tt som et forsyningssystem<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r vi g\u00e5r inn p\u00e5 alternativene m\u00e5 vi imidlertid ta en kjapp tur innom \u00f8konomisk teori. Dette fordi nyklassisk teori, som har dominert \u00f8konomifaget helt de siste ti\u00e5rene, har flyttet fokus i faget \u2013 samt i opinionen mer generelt – bort fra diskusjoner omkring \u00f8konomiens form\u00e5l og virkem\u00e5ter, til snevert \u00e5 handle om nytte, marked, effisiens (efficiency<\/em>) og optimalisering. Men slik har det ikke alltid v\u00e6rt, og slik trenger det ikke forbli. Det finnes en rekke andre teorier, og en bredere forst\u00e5else av samfunns\u00f8konomien begynner heldigvis \u00e5 f\u00e5 sin renessanse.[2]<\/sup><\/a> Flere \u00f8konomiske teorier definerer \u00f8konomien f\u00f8rst og fremst som et forsyningssystem for samfunnet (social provisioning<\/em>) framfor \u00e5 fokusere kun p\u00e5 penge\u00f8konomien. <\/p>\n\n\n\n

Utfra en vekstkritisk tiln\u00e6rming til \u00f8konomien, der man tar p\u00e5 alvor at naturen har sine egne grenser og at evig materiell vekst er en umulighet, blir det naturlig \u00e5 skille mellom hva som er grunnleggende menneskelige behov (som en \u00f8konomi b\u00f8r tilfredsstille) og hva som er mindre viktige \u2013 og kanskje til og med \u00f8deleggende – \u00f8nsker og begj\u00e6r. Dette skillet har forsvunnet i nyklassisk \u00f8konomisk teori som er grunnlagt p\u00e5 den abstrakte st\u00f8rrelsen \u00abnytte\u00bb, samt p\u00e5 en forst\u00e5else av og aksept for at menneskets behov er uendelige og dermed umettelige. Degrowth og \u00f8kologisk \u00f8konomi utfordrer denne forst\u00e5elsen av menneskets natur, og legger st\u00f8rre vekt p\u00e5 mennesket som et sosialt og meningss\u00f8kende vesen. I et slikt perspektiv blir m\u00e5let for \u00f8konomien heller \u00e5 tilrettelegge for et godt og meningsfullt liv for alle.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan kan en vekstfri \u00f8konomi se ut?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sentrale institusjoner i dagens \u00f8konomiske system er blant annet pengesystemet, konkurranse, prissettende markeder, l\u00f8nnsarbeid og privat eiendomsrett. For de som har levd det meste av sitt liv under nyliberalismen, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 se for seg andre muligheter enn markeds\u00f8konomi, men det finnes alts\u00e5 alternativer. Noen har v\u00e6rt pr\u00f8vd ut f\u00f8r, mens andre er tildels nyere ideer. Rammen og form\u00e5let for dette prosjektet er imidlertid unik i moderne, industriell tid – nemlig \u00e5 flytte fokus bort fra \u00f8kt produksjon og produktivitet, og heller bygge en b\u00e6rekraftig og vekstfri \u00f8konomi som kan fungere som et forsyningssystem for \u00e5 dekke grunnleggende behov og samtidig legge til rette for gode liv for alle.<\/em> Intet mindre!<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til \u00e5 enes om hvilke verdier det nye systemet skal bygges p\u00e5, trenger vi da en demokratisk debatt om en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l: hva mener vi skal omfattes av begrepet \u00abgrunnleggende behov\u00bb, hva \u00f8nsker vi at skal produseres, hvor mye skal produseres og hvordan (teknologi), hvem skal delta i produksjonen og hvordan skal produksjonen organiseres, og selvf\u00f8lgelig, hvordan skal ulike ressurser, produkter og tjenester fordeles.<\/p>\n\n\n\n

Et viktig tema i s\u00e5 m\u00e5te er hvordan vi organiserer beslutningstakingen rundt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene? Tilhengere av markeds\u00f8konomier mener dette b\u00f8r overlates til markedet. Et annet alternativ er derimot \u00e5 ta demokratisk kontroll over ogs\u00e5 \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l, dvs en utvidelse <\/em>av dagens demokratiske modell.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

10 konkrete forslag<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nedenfor presenteres en liste av forslag til alternative \u00f8konomiske institusjoner og organisasjonsm\u00e5ter som kan st\u00f8tte en vekstfri \u00f8konomi. Listen er, grunnet plasshensyn, ikke utfyllende.<\/p>\n\n\n\n

1. Produktiv aktivitet og l\u00f8nnsarbeidets rolle<\/em><\/p>\n\n\n\n

I Norge st\u00e5r arbeidslinja sterkt, og folks identitet og verdi er sterkt knyttet til jobben. \u00c5 skape arbeidsplasser er n\u00e6rmest blitt det viktigste form\u00e5let med \u00f8konomisk aktivitet, uansett hvor meningsl\u00f8se, milj\u00f8skadelige eller problematiske disse aktivitetene (jobbene) er. Dersom vi \u00f8nsker \u00e5 belaste milj\u00f8et mindre, er imidlertid det beste vi kan gj\u00f8re \u00e5 produsere mindre. Dette kan bety f\u00e6rre jobber, ja. Men om vi deler p\u00e5 jobbene, kan alle jobbe mindre, noe som i sin tur vil frigj\u00f8re tid for den enkelte til selv-valgte og meningsfulle aktiviteter, og dermed gi et mer variert og rikere liv.<\/p>\n\n\n\n

2. Arbeiderstyrte bedrifter<\/em><\/p>\n\n\n\n

L\u00f8nnsarbeid anses som fremmedgj\u00f8rende ogs\u00e5 fordi man ikke f\u00e5r v\u00e6re med \u00e5 bestemme verken hva som skal produseres, hvordan det skal gj\u00f8res eller hvem man skal arbeide sammen med. Med utvidet bedriftsdemokrati og\/eller arbeiderstyrte bedrifter kan dette endres.<\/p>\n\n\n\n

3. Eierskap<\/em><\/p>\n\n\n\n

Eierskap er et stort tema, med flere ulike dimensjoner knyttet til hva som eies (naturressurser, bolig, produksjonsmidler), hvem som kan\/b\u00f8r eie hva og hvor mye man eventuelt skal kunne eie. Ett tema som allerede er tilbake i den offentlige debatten er nasjonalisering eller \u00abkommunalisering\u00bb av eierskap til f.eks. energiforsyning og jernbane. Offentlig eierskap vil kunne sikre fellesskapet kontroll over viktige forsyningssektorer og infrastruktur i \u00f8konomien. Bedrifter kan ogs\u00e5 eies av andre typer kollektiver (kooperativer) eller av arbeiderne selv. Eierskap til produksjonsmidlene, er imidlertid ogs\u00e5 knyttet til temaet fremmedgj\u00f8ring nevnt ovenfor, og handler vel s\u00e5 mye om individets eierskap til eget arbeid, arbeidsforhold og produksjonsm\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n

Generelt trenger vi ogs\u00e5 en diskusjon p\u00e5 hva som i det hele tatt skal kunne eies. Et alternativ til privat eiendom er allmenninger, som alts\u00e5 ikke eies av noen, men som heller forvaltes som fellesressurser. Mens allmenninger tradisjonelt har handlet om naturressurser, har eksperimentering med deleordinger etterhvert utvidet begrepet (i alle fall i sin engelske versjon, \u00abcommons\u00bb) til \u00e5 omfatte slike ting som bibliotek og \u00abtingotek\u00bb, eller immaterielle goder som fri programvare.<\/p>\n\n\n\n

Et annet aspekt av eierskap handler om \u00abhvor mye?\u00bb, et tema som uunng\u00e5elig har tvunget seg fram etterhvert som eiendom konsentreres p\u00e5 stadig f\u00e6rre hender, de sosiale ulikhetene \u00f8ker og planetens t\u00e5legrenser tynes. Temaet er kontroversielt i liberale demokratier, og diskusjonene forel\u00f8pig i en tidlig fase. Det er is\u00e6r materielle ressurser\/eiendom som kan tenkes underlagt st\u00f8rrelsesmessige grenser for privat eierskap, inkludert bolig(er) (antall\/st\u00f8rrelse), fritidsboliger (antall\/st\u00f8rrelse), biler\/fly og landeiendommer. Men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 vurdere slike grenser for annen type formue, som penger, aksjer og andre finansielle fordringer, eller for inntekt.<\/p>\n\n\n\n

4 Foretaksformer<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det kan v\u00e6re mange grunner til \u00e5 foretrekke visse eierskapsformer innenfor en vekstfri \u00f8konomi. Vi har ovenfor allerede nevnt kontroll med ressursene og eierskap til eget arbeid. Ideelle (ikke-kommersielle) foretak er en annen organisasjonsform som kan bidra til \u00e5 produsere samfunnsnyttige varer og tjenester uten \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jakt etter profitt og dermed bidra til vekst. I Norge finnes det for eksempel over 800 private vannverk, og mange av disse er ideelle foretak. Dette er alts\u00e5 ikke en nymotens ide, men tvert imot en organisasjonsform det allerede finnes utstrakt erfaring med.<\/p>\n\n\n\n

I dagens globaliserte \u00f8konomi er imidlertid aksjeselskapet den viktigste foretaksformen. Disse selskapene (eller konsernene) har etterhvert f\u00e5tt enorm makt, hvilket er uheldig av en rekke grunner. For \u00e5 fremme kooperativer, ideelle- eller arbeidereide bedrifter, p\u00e5 bekostning av store konsern, m\u00e5 man antakelig bruke sterkere lut enn det som har v\u00e6rt gjort hittil. Et tema som jevnlig har v\u00e6rt oppe til diskusjon (blant radikale \u00f8konomer) er om aksjeselskaper b\u00f8r forbys i sin helhet. Et annet forslag har v\u00e6rt \u00e5 forby A\/S over en viss st\u00f8rrelse, eller, alternativt, \u00e5 konvertere dem til arbeiderstyrte bedrifter.<\/p>\n\n\n\n

5. Prissetting<\/em><\/p>\n\n\n\n

I en markeds\u00f8konomi overlates det til markedsakt\u00f8rene \u00e5 bestemme prisene p\u00e5 varer og tjenester. Det er ikke n\u00f8dvendigvis den beste m\u00e5ten \u00e5 m\u00f8te folks behov p\u00e5. Historisk sett har staten ofte satt (maksimums)priser p\u00e5 basisgoder. Br\u00f8d (eller korn) er antakelig det mest kjente eksempelet. I Norge i dag er det mer diskusjon omkring str\u00f8m\/energi og boliger, men gitt at stadig flere trenger mathjelp, er diskusjonen om priskontroll relevant ogs\u00e5 p\u00e5 dette feltet.<\/p>\n\n\n\n

6. Av-kommersialisering<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u00c5 holde visse typer goder utenfor markedet gj\u00f8r det lettere \u00e5 oppfyllelse m\u00e5let om at alle f\u00e5r tilgang til disse godene. Dette kan kanskje h\u00f8res dramatisk ut, men de fleste europeiske land har jo allerede slike ordninger p\u00e5 plass for for eksempel helse og utdanning. For \u00e5 s\u00f8rge for at andre grunnleggende behov oppfylles kan man utvide denne ordningen til \u00e5 gjelde flere omr\u00e5der. Mulige kandidater er boliger, (skole)mat, lokal transport, vann og energi. Dette vil ogs\u00e5 inneb\u00e6re en (delvis) av-kommodifisering \u2013 dvs at man flytte goder som er er blitt kommersialisert ut av markeds\u00f8konomien.<\/p>\n\n\n\n

7. \u00c5 planlegge forsyningen<\/em> <\/p>\n\n\n\n

Demokratisk kontroll med st\u00f8rre grad av produksjonssystemet, framfor \u00e5 overlate forsyningen til markedet, vil kreve planlegging. Planlegging er mulig, og har v\u00e6rt gjort f\u00f8r, s\u00e6rlig i (etter)krigstid. Det kan for \u00f8vrig generelt se ut som om milit\u00e6ret er blant de f\u00e5 grupper i samfunnet som fortsatt har forst\u00e5else for viktigheten av materielle forsyningslinjer. I Norge har blant annet Robert Mood<\/strong><\/a>, tidligere generalinspekt\u00f8r for H\u00e6ren, flere ganger uttrykt bekymring om beredskapen knyttet til mat og medisiner.<\/p>\n\n\n\n

De sektorene som typisk vurderes som relevante i forhold til grunnleggende behov er mat, vann, bolig, energi\/varme, (lokal)transport, utdanning, helse og omsorg. Av disse er allerede utdanningssektoren offentlig organisert og planlagt, og for ikke s\u00e5 lenge siden gjaldt det samme for b\u00e5de helse og energi.<\/p>\n\n\n\n

8. Finansiering av velferdsgoder<\/em><\/p>\n\n\n\n

Et tema som opptar mange, er hvordan velferdsstaten \u2013 og s\u00e6rlig helsesektoren – skal finansieres dersom vi har som m\u00e5l \u00e5 krympe \u00f8konomien. Her er det viktig \u00e5 forst\u00e5 at penger ikke er begrenset p\u00e5 samme m\u00e5te som andre ressurser. Penger er nemlig ikke en ressurs, men derimot et krav p\u00e5 en (reell) ressurs, eller et slags verkt\u00f8y vi benytter til \u00e5 organisere bruken av de faktiske ressursene (jf. \u00f8kologisk \u00f8konomi og den biofysiske forst\u00e5elsen av \u00f8konomien).<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi sier at det er grenser for hvor mye offentlige penger som er tilgjengelig, s\u00e5 er det fordi vi har laget et skille mellom de ressursene som fellesskapet kan bruke og de som kan brukes privat. I prinsippet kan vi imidlertid som samfunn bestemme hva som helst ang\u00e5ende hvordan vi velger \u00e5 bruke de reelle ressursene (fysiske og menneskelige) i landet eller regionen v\u00e5r. Vi kunne for eksempel velge \u00e5 bruke dem p\u00e5 (felles) preventiv helse eller sm\u00e5skala, \u00f8kologisk landbruksproduksjon, heller enn p\u00e5 (privat) klimaskadelig luftfart.<\/p>\n\n\n\n

9 Fordelingsmekanismer<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hvis alle skal f\u00e5 sine grunnleggende behov oppfylt og vi samtidig skal gi plass p\u00e5 jorda til levende natur, s\u00e5 m\u00e5 det deles mer, nasjonalt og internasjonalt. Vi s\u00e5 allerede under pkt 3 p\u00e5 hvordan vi kan begrense opphoping av eiendom og velstand hos et f\u00e5tall, ved rett og slett \u00e5 sette grenser oppad. Et<\/p>\n\n\n\n

supplerende og velkjent tiltak kan v\u00e6re h\u00f8yere skattelegging av personer og konsern. Man kan for eksempel se for seg (\u00f8kt) skattelegging av formue, luksusforbruk, arv, samt forbruk av ressurser og energi, i tillegg til mye omtalte grunnrenteskatten. Selv om skatteinntekter bidrar med inntekter til staten som kan g\u00e5 til \u00e5 drifte fellestjenester og velferd, er det vel s\u00e5 viktig at de bidrar til omfordeling av ressurser og mindre ulikhet. Omfordeling og grensesetting for de rike er anses som en viktig forutsetning for at radikale samfunnsendringer gj\u00f8res akseptable for folk flest.<\/p>\n\n\n\n

10 \u00c5 tilrettelegge for tilgang p\u00e5 grunnleggende goder<\/em><\/p>\n\n\n\n

Sikring av grunnleggende tjenester for alle og utvidelse av det sosiale sikkerhetsnettet er alts\u00e5 ikke f\u00f8rst og fremst et sp\u00f8rsm\u00e5l om penger, selv om borgerl\u00f8nn og priskontroll kan v\u00e6re del av en slikt system. En struktur som sikrer at folk i ulike situasjoner og faser kan sikres et minimum av behovoppfyllelse, kan skje p\u00e5 mange m\u00e5ter, deriblant gjennom direkte \u00abgaver\u00bb fra staten (alts\u00e5 gratis), gjennom subsidiering eller gjennom direkte tilgang til fysiske ressurser som kan anvendes til \u00e5 oppfyller et behov. Mat kan for eksempel sikres ved en kombinasjon av priskontroll og st\u00f8rre tilgang p\u00e5 allmenninger b\u00e5de i byen og i utmarka, samt ved \u00e5 tilrettelegge for utvidelse av andelslandbruket. Str\u00f8mproduksjon kan overtas av kommunen eller ideelle foretak og dermed i st\u00f8rre grad styres demokratisk og med andre form\u00e5l enn profitt.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

N\u00e5topier \u2013 \u00e5 starte systemendringen her og n\u00e5<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Systemendring er et stort prosjekt, for \u00e5 si det mildt. Det vil kreve mye planlegging, debatt, arbeidstid, tenking, engasjement. Det vil kreve pr\u00f8ving og feiling \u2013 og reformulering av m\u00e5l og metoder. Vi skal heller ikke undersl\u00e5 at det vil m\u00f8te enorm motstand hos de som har mest \u00e5 tape, som samtidig er de med st\u00f8rst kontroll over maktapparatet. Med denne realitetsorienteringen er det er lett \u00e5 f\u00f8le seg maktesl\u00f8s. Hvor skal man begynne?<\/p>\n\n\n\n

Ett sted \u00e5 begynne er med \u00e5 skape \u00abn\u00e5topier\u00bb. Som ordet hinter til, s\u00e5 handler det om muligheten for \u00e5 realisere utopier her og n\u00e5. N\u00e5topier har flere funksjoner. De er sm\u00e5-skala laboratorier for det gode liv og autonome arenaer for praktisk eksperimentering med ikke-kapitalistiske former for produksjon og forbruk. Ofte handler det om \u00e5 tilrettelegge for institusjoner som en mer behovsorientert \u00f8konomi b\u00f8r bygges p\u00e5, inkludert kooperativer, alternative infrastrukturer, dele-\u00f8konomi, byttehandel, felleseie, m.m. H\u00e5pet er \u00e5 vise fram muligheter og inspirere til oppskalering. Samtidig er n\u00e5topier en anledning for den enkelte til erfaring med alternative sosiale organisasjonsformer.<\/p>\n\n\n\n

Matforsyning er et s\u00e6rlig popul\u00e6rt og egnet felt for \u00e5 bygge n\u00e5topier. I mange europeiske byer og tettsteder er det etablert matkooperativer som en reaksjon p\u00e5 at det rett og slett er umulig \u00e5 f\u00e5 tak i den typen mat mange \u00f8nsker seg \u2013 \u00f8kologisk, fersk, sm\u00e5skala, lokal – hos de vanlige matvarekjedene (selv hos Coop!). Andelslandbruk er et annet eksempel p\u00e5 ikke-kommersiell matforsyning. I Bergen startet prosjektet B\u00e6rekraftige liv p\u00e5 Land\u00e5s<\/em><\/a> med at noen satte seg ned og snakket sammen om \u00abhva kan vi gj\u00f8re her og n\u00e5?\u00bb. P\u00e5 Land\u00e5s har de etterhvert etablert en felles matskog, i tillegg til blant annet tingotek og reparasjonscaf\u00e9. Samtidig er \u00abB\u00e6rekraftige liv\u00bb utviklet seg til \u00e5 bli en hel nabolagsbevegelse!<\/p>\n\n\n\n

Om vi igjen t\u00f8r \u00e5 \u00e5pne opp for de visjon\u00e6re diskusjonene rundt v\u00e5rt \u00f8konomiske system, s\u00e5 ser vi fort hvor mange muligheter og potensialer som finnes. Det handler alts\u00e5 ikke om \u00abhvem som skal betale?\u00bb eller \u00abhvordan skal vi finansiere?\u00bb, men rett og slett om hva vi \u00f8nsker oss. Skal vi styre mot en annen framtid, ogs\u00e5 \u00f8konomisk, s\u00e5 m\u00e5 vi t\u00f8rre \u00e5 definere hva vi \u00f8nsker oss f\u00f8rst, t\u00f8rre \u00e5 v\u00e6re visjon\u00e6re. Det kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re vanskelig \u00e5 se for seg hvordan en annen framtid skal kunne v\u00e6re og fungere, og her er det en god hjelp \u00e5 skjele til allerede eksisterende eller utpr\u00f8vende praksiser og institusjoner, i liten eller stor m\u00e5lestokk, fra andre steder i tid og rom.<\/p>\n\n\n\n

Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 tr\u00e5 nytt terreng. Hadde det ikke v\u00e6rt for at noen andre hadde gjort det, s\u00e5 hadde vi ikke hatt noen eksempler til etterf\u00f8lgelse. S\u00e5, sett igang \u2013 det er bare fantasien som setter grenser!<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

[1]<\/a>For en god oversikt, se Schmelzer, M., Vetter, A. & Vansintjan, A. (2022). The future is degrowth: A guide to a world beyond capitalism<\/em>. Verso.<\/p>\n\n\n\n

[2]<\/a>Se Smith, T., E. Boye & B. A. S\u00e6ther (Red.) (2021). \u00d8konomisk tenkning. Bidrag til mangfold i \u00f8konomifaget.<\/em> Oslo: Solum Bokvennen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det v\u00e6re vanskelig \u00e5 se for seg andre muligheter enn markeds\u00f8konomi,
\nmen det finnes faktisk alternativer. Da m\u00e5 vi imidlertid flytte fokus
\nbort fra \u00f8kt produksjon og produktivitet, og istedet s\u00f8ke mot en
\nvekstfri \u00f8konomi som kan fungere som et forsyningssystem for \u00e5 dekke
\ngrunnleggende behov og samtidig legge til rette for gode liv for alle.
\nSmith presenterer 10 konkrete forslag til alternative \u00f8konomiske
\ninstitusjoner som kan ta oss i riktig retning.<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":461,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-457","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=457"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":465,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457\/revisions\/465"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/461"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=457"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=457"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=457"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}