Norske milj\u00f8organisasjoner holder tilbake kritikk av \u00f8konomisk vekst i frykt for \u00e5 ikke bli tatt seri\u00f8st, viser en ny masteroppgave. Men n\u00e5r kompetente akt\u00f8rer holder tilbake vesentlig kritikk i det som skal v\u00e6re et konstruktivt offentlig ordskifte, er det et demokratisk problem.<\/p>\n\n\n\n
Ylva Ullahammer\u00a0Bordsenius, Har skrevet masteroppgave om hvordan norske akt\u00f8rer ser p\u00e5 degrowth<\/em><\/p>\n\n\n\n Tor A.\u00a0Benjaminsen, Professor ved Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet (NMBU)<\/em><\/p>\n\n\n\n F\u00f8rst publisert 8. mai 2024, i Panorama Nyheter. <\/a><\/p>\n\n\n\n I 1972 kom rapporten\u00a0Limits to growth<\/a>\u00a0fra Romaklubben som inspirerte Erik Dammann til \u00e5 opprette Framtiden i v\u00e5re hender (FIVH).\u00a0Og over 2000 m\u00f8tte opp da FIVH ble etablert p\u00e5 et\u00a0folkem\u00f8te i Nadderudhallen 25. april 1974<\/a>, for n\u00f8yaktig 50 \u00e5r siden.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Dammanns fokus p\u00e5 vekstkritikk, og sammenhengen mellom overforbruk i rike land og fattigdom i S\u00f8r, r\u00f8rte tydeligvis noe i tids\u00e5nden p\u00e5 1970-tallet.<\/p>\n\n\n\n Samtidig inspirerte Romaklubbens rapport til opprettelsen av en tenkem\u00e5te som ble kalt \u00abd\u00e9croissance<\/a>\u00bb i Frankrike. Denne milj\u00f8politiske retningen, som etter hvert er blitt bedre kjent som \u00abdegrowth<\/a>\u00bb, har fortsatt \u00e5 utvikle seg i S\u00f8r-Europa \u2013 i dag med Barcelona som id\u00e9messig sentrum. Professor\u00a0Joan Martinez-Alier, som fikk Holbergprisen i fjor,<\/a>\u00a0har v\u00e6rt en av drivkreftene bak utviklingen av denne bevegelsens id\u00e9grunnlag.<\/p>\n\n\n\n En hovedid\u00e9 er, i tr\u00e5d med \u00f8kologisk \u00f8konomisk tenkning, at jordkloden setter grenser for vekst som n\u00e5 er i ferd med \u00e5 bli overskredet p\u00e5 ulike m\u00e5ter. <\/p>\n\n\n\n Dette ser vi blant annet i klimaendringene som stadig blir tydeligere ikke bare for klimaforskere, men ogs\u00e5 for folk flest ved ulike former for ekstremv\u00e6r. Det haster alts\u00e5 med \u00e5 legge om samfunnsutviklingen mot lavere forbruk av ressurser og energi, spesielt i rike land.<\/p>\n\n\n\n Forskning viser at vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) er tett koblet med ressursbruk, \u00f8kologisk skade og tap av biologisk mangfold. Det viser ogs\u00e5 at overforbruket hovedsakelig drives av rike land, som i gjennomsnitt har\u00a0et materielt fotavtrykk som er fire ganger s\u00e5 stort som et b\u00e6rekraftig niv\u00e5<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Strategier om \u00abgr\u00f8nn vekst\u00bb som mange rike land f\u00f8lger (i Norge kalles det \u00abdet gr\u00f8nne skiftet\u00bb), vil bare forsterke den skjeve fordelingen i verden, if\u00f8lge degrowth-tenkningen. Dette er fordi det vil f\u00f8re til mer utvinning av mineraler og ressurser i S\u00f8r, og dermed mer milj\u00f8skade, fattigdom og konflikter, for \u00e5 produsere batterier og annen teknologi som landene i Nord har bruk for i overgangen til en fossilfri \u00f8konomi.<\/p>\n\n\n\n Derfor inneb\u00e6rer degrowth ikke bare en nedskalering av materielt forbruk i rike land, men ogs\u00e5 en avkolonisering av globale ressursstr\u00f8mmer og av rike lands kontroll over ressurser i S\u00f8r, som mye av forbruket i Nord n\u00e5 er avhengig av.<\/p>\n\n\n\n I \u00e5r falt overforbruksdagen i Norge p\u00e5 den 12. april. Dette var dagen da vi hadde brukt opp v\u00e5r del av jordens fornybare naturressurser for dette \u00e5ret. Det burde derfor v\u00e6re p\u00e5 tide \u00e5 ta opp igjen vekstdebatten fra 1970-tallet og hente inspirasjon fra degrowth-debatten som p\u00e5g\u00e5r i Europa.\u00a0EU-parlamentet<\/a>\u00a0diskuterte for eksempel degrowth ved to anledninger i fjor.<\/p>\n\n\n\n 12. april var dagen da vi hadde brukt opp v\u00e5r del av jordens fornybare naturressurser for dette \u00e5ret. Det burde derfor v\u00e6re p\u00e5 tide \u00e5 ta opp igjen vekstdebatten fra 1970-tallet og hente inspirasjon fra degrowth-debatten som p\u00e5g\u00e5r i Europa.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n Her i landet er det n\u00e5 opprettet en organisasjon,\u00a0Vekstfri Norge<\/a>,\u00a0som vil f\u00f8lge opp disse tankene. Likevel virker verken milj\u00f8organisasjonene eller de politiske partiene s\u00e6rlig interessert i degrowth som bevegelse, selv om enkelte av tankene bak ikke st\u00e5r s\u00e5 langt fra hva noen av disse organisasjonene og partiene mener.<\/p>\n\n\n\n En av oss (Bordsenius) gjorde nylig ferdig en\u00a0masteroppgave<\/a>\u00a0hvor m\u00e5let var \u00e5 unders\u00f8ke nettopp hvordan ulike samfunnsakt\u00f8rer i Norge ser p\u00e5 degrowth.<\/p>\n\n\n\n Flere politiske talspersoner forbinder degrowth med \u00f8konomiske nedgangstider og blir forbl\u00f8ffet n\u00e5r de konfronteres med det faktum at forskningen ikke finner noen \u00ababsolutt frikobling\u00bb av ressursbruk og \u00f8kologiske og klimamessige konsekvenser p\u00e5 en skala som er n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n Gjennom intervjuer med politiske representanter fra de fleste partier og noen av de st\u00f8rre milj\u00f8organisasjonene, viste oppgaven hvor dypt forankret ideen om gr\u00f8nn vekst er blant norske samfunnsakt\u00f8rer, inkludert n\u00f8dvendigheten av fortsatt \u00f8konomisk vekst.<\/p>\n\n\n\n Interessant nok foreg\u00e5r det tilsynelatende diskusjoner og debatter om fruktbarheten og funksjonen til \u00f8konomisk vekst internt i flere av de politiske partiene og milj\u00f8organisasjonene, men ikke p\u00e5 tvers av dem.<\/p>\n\n\n\n Masteroppgaven<\/a>\u00a0avdekket at milj\u00f8organisasjoner holder tilbake kritikk av vekst i frykt for \u00e5 ikke bli tatt seri\u00f8st. Eller som poengtert av en FIVH-representant \u2013 i \u00f8nsket om \u00e5 politisk p\u00e5virke er de \u00abredde for \u00e5 lukke \u00f8rer og d\u00f8rer\u00bb.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Den mest uttalte norske organisasjonen som eksplisitt retter oppmerksomhet og kritikk mot vekstjaget er ungdomsorganisasjonen Spire. Naturvernforbundet, FIVH og WWF er alle rettet inn mot \u00e5 v\u00e6re politisk pragmatiske.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r n\u00f8kkelpersoner i det som skal v\u00e6re et konstruktivt offentlig ordskifte holder tilbake vesentlig kritikk av samfunnsstyringens overordnede m\u00e5l, kan dette ses p\u00e5 som et demokratisk problem. <\/p>\n\n\n\n Politikere som ble intervjuet understreket gang p\u00e5 gang at \u00f8konomisk vekst blir sett p\u00e5 som et rent \u00f8konomisk tema, og at det sjelden settes inn i en bredere samfunnspolitisk sammenheng. <\/p>\n\n\n\n Resultatet er at\u00a0\u00f8konomisk vekst fortsetter \u00e5 v\u00e6re det overordnede premisset<\/a>\u00a0for politikken.\u00a0Kritikk av dette premisset viftes vekk som ideologi, p\u00e5 tross av grunnleggende naturvitenskapelig forskning og internasjonale fora som roper etter handling.\u00a0Resultatet er at kompetente milj\u00f8organisasjoner diskuterer \u00f8konomisk vekst med innestemme \u2013 og i lukkede rom.<\/p>\n\n\n\n Resultatet er at kompetente milj\u00f8organisasjoner diskuterer \u00f8konomisk vekst med innestemme \u2013 og i lukkede rom.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n Det er viktig \u00e5 huske at det \u00e5 sette grenser er et politisk ansvar. I Norge var r\u00f8ykeloven historisk revolusjonerende, og er et godt eksempel p\u00e5 de fruktbare og positive effektene strengere regulering kan ha p\u00e5 folkehelse og overordnet livskvalitet.<\/p>\n\n\n\n I virkeligheten mener hele\u00a065 prosent av nordmenn<\/a>\u00a0at myndighetene m\u00e5 innf\u00f8re strengere reguleringer for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass mer b\u00e6rekraftig samfunnsorganisering, og over halvparten mener at vi minst kan halvere forbruket v\u00e5rt uten at det vil g\u00e5 utover livskvaliteten.<\/p>\n\n\n\n En betingelse for betydelige samfunnsendringer er at vi er i stand til \u00e5 se alternativer. N\u00e5r ordskiftet ikke vier plass til kritikk av \u00f8konomisk vekst, fortsetter den politiske debatten som om det ikke finnes noen alternativer. Og n\u00e5r folk sliter med \u00e5 se for seg at ting kunne v\u00e6rt annerledes skyldes dette at det ikke vies plass til alternative visjoner \u2013 ikke at de ikke finnes.<\/p>\n\n\n\n Da passer det \u00e5 avslutte med et\u00a0sitat fra Erik Dammann<\/a>:\u00a0<\/p>\n\n\n\n \u00abOg fordi ingen ber oss vurdere hva vi egentlig vil med v\u00e5re liv og v\u00e5rt samfunn, blir alt innrettet for det som er, og utviklingen ruller blindt videre mot en fremtid som ingen har tatt standpunkt til\u00bb.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\nOverforbruket drives av rike land<\/h2>\n\n\n\n
P\u00e5 tide med en vekstdebatt i Norge<\/h2>\n\n\n\n
\n
Holder tilbake kritikk<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n
\n\n\n\n