Til:<\/strong> Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, ved statsr\u00e5d Karianne Tung<\/p>\n\n\n\n Fra:<\/strong> Forskere i prosjektene Grenser for digitalisering1<\/a><\/sup> og Redusert forbruk og medborgerskap2<\/a><\/sup>, medlemmer av Faggruppa for demokratisk digitalisering i Attac Norge3<\/a><\/sup>, medlemmer i Vekstfri Norge 4<\/a><\/sup>, og medlemmer Gemini-senteret for Framtider etter vekst 5<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n Dato:<\/strong> 14.10 2024<\/p>\n\n\n\n Bakgrunn: <\/strong><\/p>\n\n\n\n Vi er enkeltpersoner som p\u00e5 ulikt vis er engasjert i forskning og debatt om samfunnsomstilling og det digitale. Forskning viser at \u00abgr\u00f8nn vekst\u00bb er feilsl\u00e5tt som b\u00e6rekraftstrategi, og vi mener at Norge b\u00f8r lede an i b\u00e6rekraftarbeid basert p\u00e5 alternativer til vekst, n\u00f8ysomhet og redusert teknologioptimisme.<\/p>\n\n\n\n Det er positivt at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet \u00e5pner for innspill om b\u00e6rekraftsarbeidet i Norge. Undertegnede mener at utfordringsbildet som legges til grunn for arbeidet med stortingsmeldingen, unnviker grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l om samfunnets vekstavhengighet. Negative konsekvenser av denne avhengigheten er \u00e5penbar p\u00e5 flere omr\u00e5der og tett sammenvevd med teknologioptimisme. Vi viser til alternative tiln\u00e6rminger og tenkem\u00e5ter i v\u00e5rt innspill. Samlet sett etterlyser vi en dreining mot en ambisi\u00f8s n\u00f8ysomhetsstrategi som lever opp til det ansvaret som p\u00e5ligger Norge i kraft av sitt bidrag til sosio-\u00f8kologiske grenseoverskridelser.<\/p>\n\n\n\n V\u00e5re hovedpunkter:<\/strong><\/p>\n\n\n\n 1:<\/strong> Gr\u00f8nn vekst er feilsl\u00e5tt, og en frakobling mellom \u00f8konomisk vekst og ressursutnyttelse innenfor planetens t\u00e5legrenser er ikke oppn\u00e5elig; like fullt legger innspillsinvitasjonen opp til fortsatt vekst som et grunnpremiss for b\u00e6rekraftsarbeid i Norge. Vi oppfordrer isteden regjeringen til \u00e5 dra nytte av tilgjengelige ekspertmilj\u00f8er og alternative velferds- og b\u00e6rekraftsbegreper, og strategier som ikke videref\u00f8rer vekstavhengighet.<\/p>\n\n\n\n 2:<\/strong> Teknologioptimisme, eksemplifisert i innspillsinvitasjonens vektlegging av digitalisering og innovasjon som forutsetninger for b\u00e6rekraft, videref\u00f8rer vekstavhengigheten snarere enn \u00e5 utfordre den. At digitaliseringen ogs\u00e5 er materiell og legger press p\u00e5 planetens b\u00e6reevne, m\u00e5 i st\u00f8rre grad anerkjennes i regjeringens videre b\u00e6rekraftsarbeid.<\/p>\n\n\n\n 3:<\/strong> Dagens ambisjonsniv\u00e5 for b\u00e6rekraftsarbeidet i Norge er for snever; Norge som rik oljenasjon har b\u00e5de et s\u00e6rlig ansvar for og en s\u00e6rlig mulighet til \u00e5 ta p\u00e5 seg en lederrolle internasjonalt i \u00e5 fremme ambisi\u00f8se b\u00e6rekraftsforst\u00e5elser i tr\u00e5d med n\u00f8ysomhetsprinsipper og vekstfri utvikling.<\/p>\n\n\n\n I det f\u00f8lgende begrunner vi og relaterer disse punktene til innspillsinvitasjonen.<\/p>\n\n\n\n Det er kritisk viktig at videre b\u00e6rekraftsarbeid i Norge (og internasjonalt) forlater grunnpremisset om fortsatt \u00f8konomisk vekst som b\u00e5de kompatibelt med og en n\u00f8dvendig forutsetning for b\u00e6rekraft. I innspillsinvitasjonen legges dette premisset gjennomg\u00e5ende til grunn innen det tematiske omr\u00e5det Gr\u00f8nn og inkluderende vekst og verdiskapning<\/em> og undertemaene B\u00e6rekraftig produksjon og forbruk<\/em> og Gr\u00f8nn omstilling og inkluderende vekst<\/em>. Samtidig anerkjenner innspillsinvitasjonen ogs\u00e5 at klima- og milj\u00f8fotavtrykket fra forbruk og produksjon i Norge er for h\u00f8yt. N\u00e5r det sp\u00f8rres \u201chvilke ulike hensyn b\u00f8r belyses\u201d i forbindelse med disse tematiske omr\u00e5dene, vil vi p\u00e5peke at nyere forskning viser at koblingen mellom \u00f8konomisk vekst og milj\u00f8\u00f8deleggelser (bl.a. adressert i delm\u00e5l 8.4) ikke lar seg oppheve.6<\/a><\/sup> B\u00e5de Det europeiske milj\u00f8byr\u00e5et7<\/a><\/sup> og FNs klimapanel8<\/a><\/sup> har i senere \u00e5r anerkjent vekstkritisk forskning som kilde til alternative b\u00e6rekraftstrategier. Alternative tiln\u00e6rminger er det flere av (vekstfri utvikling9<\/a><\/sup>, doughnut economics<\/em>10<\/a><\/sup>, post-growth<\/em>11<\/a><\/sup>, sufficiency<\/em>12<\/a><\/sup>), kjennetegnet av et gjennomg\u00e5ende fokus p\u00e5 utvikling av nye tankesett og idealer for menneskelig lykke, velferd og gode liv, og p\u00e5 n\u00f8ysomhetsidealer i sp\u00f8rsm\u00e5l om ressursutnyttelse, konsum og produksjonsintensitet. Utvikling av begreper og systemer for alternative verdim\u00e5l, samt terskler for hva som b\u00f8r anses for \u201ctilstrekkelig\u201d og samtidig innenfor planetens t\u00e5legrenser, inng\u00e5r i disse. Vi oppfordrer regjeringen til \u00e5 inkorporere relevante ekspertmilj\u00f8er og perspektiver fra disse str\u00f8mningene i videre b\u00e6rekraftsarbeid i Norge, for \u00e5 gi det n\u00f8dvendig troverdighet og substans. Videre underpunkter konkretiserer disse mulighetene ytterligere, med henvisning til p\u00e5g\u00e5ende aktiviteter og str\u00f8mninger i ulike prosjekter og nettverk.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsgrunnlaget som tilbakeviser at s\u00e5kalt gr\u00f8nn vekst <\/em>er mulig har v\u00e6rt under utvikling i over 50 \u00e5r. Omfattende arbeid fra en rekke fagdisipliner13<\/a><\/sup> har i sum vist at markedslogikk, teknologioptimisme14<\/a><\/sup> og en sterk tro p\u00e5 effektivisering15<\/a><\/sup> ikke f\u00f8rer til n\u00f8dvendige endringer, men snarere til \u00f8kt ressursbruk. Heller enn \u00e5 skyve et imagin\u00e6rt kunnskapsbehov foran oss, trenger vi \u00e5 ta i bruk<\/strong> den kunnskapen vi allerede har. Vi trenger implementering, pilotering og eventuelt oppskalering av kunnskapsbaserte l\u00f8sninger som reduserer b\u00e5de det digitale og fysiske avtrykket v\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n Forslaget til stortingsmelding om b\u00e6rekraft slik den foreligger n\u00e5 synes \u00e5 ha som implisitt utgangspunkt at utviklingen m\u00e5 g\u00e5 sin gang, med n\u00f8dvendige justeringer, men uten store endringer i den \u00f8konomiske samfunnsordningen. Tidsperspektivet angitt i delm\u00e5lene er derfor ogs\u00e5 relativt kort fram i tid, gjerne i 2025 eller 2030. Dette anser vi som problematisk. Ved \u00e5 inkludere et lengre tidsperspektiv, for eksempel fram mot 2100, vil man innse at vekstdogmet p\u00e5 sikt inneb\u00e6rer en kollaps for menneskets vilk\u00e5r (via naturkrise, klimakrise og andre former for sosio-\u00f8kologiske sammenbrudd); for \u00e5 unng\u00e5 kollaps m\u00e5 vi endre v\u00e5r v\u00e6rem\u00e5te i dag.<\/p>\n\n\n\n I tema 2 om gr\u00f8nn og inkluderende vekst og verdiskaping refereres det til begrepet inkluderende vekst<\/em>. For oss er det uklart hva dette begrepet egentlig inneb\u00e6rer, og om det er noe annet enn tradisjonell \u00f8konomisk vekst (i BNP)? Hva refererer det i tilfelle til? Vi anser ogs\u00e5 FNs strategiske m\u00e5l 8 om anstendig arbeid og \u00f8konomisk vekst som problematisk. \u00d8konomisk vekst er en n\u00f8dvendighet i deler av verden, men ikke i Norge. Her b\u00f8r vi ta i bruk alternative m\u00e5ter for \u00e5 sikre vekst i v\u00e5r velferd. I forlengelsen av dette argumentet; vi savner ogs\u00e5 noen ord om internasjonal solidaritet, og hvordan vi i Norge kan bidra til b\u00e6rekraftige samfunn i andre deler av verden?<\/p>\n\n\n\n Innspillsinvitasjonen nevner digitalisering som premiss for gr\u00f8nn omstilling flere steder. Digitalisering og gr\u00f8nn omstilling st\u00e5r imidlertid i et komplekst forhold til hverandre, hvor teknologiske fremskritt b\u00e5de kan bidra til \u00f8kt b\u00e6rekraft og samtidig skape nye milj\u00f8utfordringer. Mens digitale l\u00f8sninger har potensial til \u00e5 redusere milj\u00f8avtrykket gjennom effektivisering og deling av ressurser, er det viktig \u00e5 erkjenne at digitalisering ikke er immaterielt. Den digitale infrastrukturen drives av energi og er avhengig av naturressurser i produksjonen av enheter og servere. Datasentre legger allerede beslag16<\/a><\/sup> p\u00e5 store mengder fornybar energi, og prognoser17<\/a><\/sup> viser at IKT-sektoren kan st\u00e5 for opptil 21% av verdens energiforbruk innen 2030, hovedsakelig drevet av datasentre og nettverk. Selv om denne energien kommer fra fornybare kilder, skaper produksjonen av digitale enheter og infrastruktur alvorlige milj\u00f8problemer. For eksempel viser FN – Digital Economy Report 202418<\/a><\/sup> at produksjonen av KI-systemer krever enorme mengder vann og kritiske mineraler. \u00d8kt effektivitet p\u00e5 grunn av digitalisering f\u00f8rer19<\/a><\/sup> ogs\u00e5 til rebound<\/em>-effekter, hvor gevinster fra redusert energibruk motvirkes av \u00f8kt ettersp\u00f8rsel, i et vekstorientert \u00f8konomisk system. Vi m\u00e5 derfor prioritere hvilke digitale l\u00f8sninger vi satser p\u00e5, og ikke outsource denne prioriteringen til et marked som domineres av store selskaper som aktivt arbeider for \u00e5 omskrive reglene for hvordan utslipp beregnes20<\/a><\/sup>. Teknologigiganter som Microsoft og deres stadig voksende innflytelse i offentlig sektor i Norge skaper avhengighet, noe som undergraver muligheter for selvstendig prioritering av b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets ambisjon om at 80% av offentlige virksomheter skal bruke KI innen utl\u00f8pet av 2025, som et m\u00e5l i seg selv, er et eksempel p\u00e5 retningsl\u00f8s og ukritisk teknologioptimisme som unng\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re slike prioriteringer. For \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig digitalisering mener vi derfor at regjeringen b\u00f8r:<\/p>\n\n\n\n Digitaliseringen m\u00e5 l\u00e6re av feilene i energiomstillingen, spesielt n\u00e5r det gjelder manglende hensyn til milj\u00f8et og uforutsette sosiale konsekvenser. Norges vindkraftutbygging er et eksempel p\u00e5 hvordan en ukritisk ekspansiv politikk f\u00f8rer til stor lokal motstand og svekket tillit til myndighetene. En tilsvarende ukontrollert digitalisering risikerer \u00e5 forsterke sosiale ulikheter, undergrave demokratiske verdier og ytterligere svekke tilliten til offentlige institusjoner. For \u00e5 unng\u00e5 dette m\u00e5 digitaliseringspolitikken integrere prinsipper for vekstfri utvikling og legge vekt p\u00e5 sosial rettferdighet, for \u00e5 forebygge sosiale spenninger og konflikter som ligger bak \u00f8kningen av populisme.<\/p>\n\n\n\n Digitalisering eksemplifiserer en bredere problematikk rundt teknologioptimisme og -avhengighet som sammenvevd med vekstavhengighet. Innspillsinvitasjonen fremsetter innovasjon, digitalisering, teknologi og kompetanse som grunnleggende forutsetninger for \u00e5 lykkes. B\u00e6rekraftsarbeidet m\u00e5 anerkjenne at innovasjon og teknologisk utvikling ogs\u00e5 har en m\u00f8rk side. I innovasjonsforskning er det \u00f8kende oppmerksomhet rundt de utilsiktede og \u00f8deleggende effekter av innovasjonsledet utvikling og aktivitet.23<\/a><\/sup> Til tross for gjentatte erfaringer historisk med at ny teknologi og innovasjon kan v\u00e6re skadelig for naturmilj\u00f8et, fremheves disse stadig som l\u00f8sninger p\u00e5 milj\u00f8problemene. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 rokke ved forestillingen om at innovasjon og teknologiutvikling n\u00f8dvendigvis f\u00f8rer til fremgang og forbedring. Ofte vil innovasjon bidra til \u00e5 l\u00f8se noen problemer samtidig som den skaper andre. Utfordringen er at de negative konsekvensene ofte er ujevnt fordelt i samfunnet. Hvis omstilling skal v\u00e6re rettferdig og inkluderende, er det sentralt \u00e5 anerkjenne slike u\u00f8nskede sider ved innovasjon.<\/p>\n\n\n\n Et eksempel er den \u00f8kende motstanden mot gr\u00f8nn omstilling i \u00f8konomien, hvor regjeringsst\u00f8tte til ny industriell aktivitet og markedsinitiativer kommer i konflikt med lokal tilknytning til sted og natur. Vi finner slike konflikter over hele verden, registrert blant annet i EJAtlas, Global Atlas of Environmental Justice24<\/a><\/sup>. Dette er konflikter som har n\u00f8dvendiggjort forskning p\u00e5 det som har blitt betegnet som green grabbing<\/em>25<\/a><\/sup>, green sacrifice zones<\/em>26<\/a><\/sup> og dispossession by decarbonisation<\/em>27<\/a><\/sup>. Begrepene refererer til tilfeller der gr\u00f8nne agendaer er drivere for omstrukturering av myndighet til land og ressurser, eller n\u00e5r gr\u00f8nn omstilling fremmes for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re tilegnelse av land. I Norge har vi sett konflikter i forbindelse med vindkraftutbygging, hvor bygder og lokalsamfunn mobiliserer i protester og sivil ulydighet for \u00e5 bevare naturen, habitater og omr\u00e5der som er viktige for dem28<\/a><\/sup>. Fosen-saken viser hvordan s\u00e5kalt gr\u00f8nn energiutbygging ogs\u00e5 har medf\u00f8rt menneskerettsbrudd29<\/a><\/sup> og anklager om gr\u00f8nn kolonialisme30<\/a><\/sup>. Lenger nord i Norge er det tydelige tegn p\u00e5 \u00f8kt mistro til politiske initiativer for gr\u00f8nn omstilling, ikke bare i vindkraftsaker, men ogs\u00e5 i forbindelse med utbygging av kraftlinjer til elektrifisering av Melk\u00f8ya og gruvedrift. Denne utbyggingen presenteres som n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene v\u00e5re og for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Utfordringene med planlegging og gjennomf\u00f8ring av slike prosjekter b\u00f8r erkjennes gjennom en b\u00e6rekraftsmelding med et bredt og nyansert blikk p\u00e5 hva gr\u00f8nn omstilling er; problemstillinger som m\u00e5 belyses er i hvilken grad slik omstilling b\u00e5de kan hensynta alle milj\u00f8utfordringer og v\u00e6re rettferdig s\u00e5 lenge forutsetningen om vekst ogs\u00e5 i energibehov og energibruk legges til grunn.<\/p>\n\n\n\n Norges s\u00e6rlige ansvar og forutsetninger for \u00e5 lede an for en mer ambisi\u00f8s b\u00e6rekraftsforst\u00e5else internasjonalt, gjenspeiles ikke i innspillsinvitasjonen slik den n\u00e5 er formulert. Til tross for invitasjonens m\u00e5lsetning om \u00e5 bidra til en \u201chelhetlig tiln\u00e6rming\u201d, behandles b\u00e6rekraftsarbeid gjennomg\u00e5ende som avgrensbart til Norge, snarere enn noe som f\u00f8rst er fremst er meningsfullt i en global sammenheng og i lys av planetens t\u00e5legrenser. Overnevnte vekstkritiske innganger til b\u00e6rekraftstematikken tar derimot utgangspunkt i slike globale sosio-\u00f8kologiske systemforst\u00e5elser. Norge som rik oljenasjon har b\u00e5de et s\u00e6rlig ansvar for og en s\u00e6rlig mulighet til \u00e5 ta p\u00e5 seg en lederrolle internasjonalt i \u00e5 fremme ambisi\u00f8se b\u00e6rekraftsforst\u00e5elser i tr\u00e5d med n\u00f8ysomhetsprinsipper og vekstfri utvikling.<\/p>\n\n\n\n Vi takker for anledningen til \u00e5 gi disse innspillene og stiller oss til disposisjon for videre dialog.<\/p>\n\n\n\n Underskrevet av:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sluttnoter<\/strong> <\/p>\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Om blindsoner om vekst og teknologioptimisme i arbeidet med stortingsmelding om b\u00e6rekraftsarbeidet i Norge<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":418,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":"[{\"content\":\"Prosjektet\u00a0Grenser for digitalisering: Norske datasentre og utfordringer for samfunnsomstillingen<\/strong>\u00a0(NFR prosjekt 344115) analyserer konsekvenser av akselererende utbygging av datasentre og digital infrastruktur globalt og i Norge. https:\/\/www.l2d.no\/<\/a>\",\"id\":\"2eabc1e6-0f88-424a-8ec8-7c2217bf95ba\"},{\"content\":\"Prosjektet\u00a0Redusert forbruk og medborgerskap<\/strong>\u00a0(NFR prosjekt 344027) skal unders\u00f8ke og identifisere praksiser kjennetegnet av lavt og\/eller redusert forbruk. https:\/\/postcc.no\/<\/a>\",\"id\":\"39110212-9780-4052-b381-26e1a6dfe153\"},{\"content\":\"Faggruppa for demokratisk digitalisering i Attac Norge<\/strong>\u00a0jobber med sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til digitalisering som del av Attac sitt arbeid for en demokratisk forankret \u00f8konomi. https:\/\/attac.no\/about\/organisasjonskart\/lokallag\/<\/a>#\",\"id\":\"4a97ad00-1233-48e3-94e0-4cb0d1db226b\"},{\"content\":\"Vekstfri Norge<\/strong>\u00a0er et nettverk som samarbeider om vekstfri utvikling i Norge. https:\/\/vekstfri.no\/<\/a>\",\"id\":\"b897536f-fac5-4cef-9b5b-35dcb3dcc898\"},{\"content\":\"Gemini-senteret for Framtider etter vekst<\/strong>, er et samarbeid mellom forskningsmilj\u00f8er ved NTNU, UiO, SINTEF og NTNU Samfunnsforskning AS, om vekst-alternative verdigrunnlag og fremtidsstrategier. https:\/\/www.ntnu.edu\/sosant\/centre-for-post-growth-futures<\/a>\",\"id\":\"923ea2d3-8a0d-4268-b017-d348f940daf0\"},{\"content\":\"Hickel, J., & Kallis, G. (2020). Is green growth possible?. New political economy, 25(4), 469-486.\",\"id\":\"77eaf18a-7e75-4629-870a-73464e149416\"},{\"content\":\"EEA 2021 'Growth without economic growth'.\u00a0https:\/\/www.eea.europa.eu\/publications\/growth-without-economic-growth\/growth-without-economic-growth\/#avenues-for-rethinking-growth-and-progress<\/a>\",\"id\":\"592476d5-4879-46b4-b918-2d0b6d19b735\"},{\"content\":\"IPCC. 2022. IPCC Sixth Assessment Report. Working Group III. Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change, side 176-178.\u00a0https:\/\/www.ipcc.ch\/report\/ar6\/wg3\/downloads\/report\/IPCC_AR6_WGIII_FullReport.pdf<\/a>\",\"id\":\"ded42eb8-f2ea-48a4-bad3-6664191d22d3\"},{\"content\":\"https:\/\/vekstfri.no\/<\/a>\",\"id\":\"8a4c83c6-bb53-46bf-9074-941e57bb58a6\"},{\"content\":\"Raworth, Kate.\u00a0Doughnut economics: Seven ways to think like a 21st century economist<\/em>. Chelsea Green Publishing, 2018.\",\"id\":\"f2b4cbd1-a5b7-4063-acde-e18332ca5db0\"},{\"content\":\"Jackson, Tim. Post growth: Life after capitalism. John Wiley & Sons, 2021.\",\"id\":\"182b7ecb-c097-4f33-b150-3aa2de184483\"},{\"content\":\"Princen, Thomas.\u00a0The logic of sufficiency<\/em>. Mit Press, 2005.\",\"id\":\"64287662-feff-450a-84ea-df7ab0bbf894\"},{\"content\":\"Georgescu-Roegen, N. (1971). The entropy law and the economic process. Harvard university press. Schumacher, E.F. (1972) Small is Beautiful; Economics as if People Mattered; Vintage Books: London, UK.\",\"id\":\"a3f40e34-9224-4ea3-b110-6209ea3f1c8a\"},{\"content\":\"Heinberg, R. (2011). The end of growth: Adapting to our new economic reality. New Society Publishers. Markusson, Nils, Mads Dahl Gjefsen, Jennie C. Stephens, and David Tyfield. \\\"The political economy of technical fixes: The (mis) alignment of clean fossil and political regimes.\\\"\u00a0Energy Research & Social Science<\/em>\u00a023 (2017): 1-10.\",\"id\":\"704fed3f-5a69-48da-8ffa-1d3f7fd764c6\"},{\"content\":\"Alcott, B. (2005). Jevons' paradox. Ecological economics, 54(1), 9-21.\",\"id\":\"fe386138-5065-407c-947d-eba45cbdfbed\"},{\"content\":\"https:\/\/cleantechnica.com\/2024\/06\/04\/data-centers-ai-are-sucking-up-huge-amounts-of-renewable-energy\/<\/a>\",\"id\":\"5929bccd-5f14-43ec-a952-a3a38ea37047\"},{\"content\":\"https:\/\/www.mdpi.com\/2078-1547\/6\/1\/117<\/a>\",\"id\":\"470af50e-3692-4f8b-8404-e04b29ec8138\"},{\"content\":\"https:\/\/unctad.org\/es\/node\/45813#:~:text=This%20year%20the%20report%20explores,having%20an%20increasing%20environmental%20impact<\/a>\",\"id\":\"ee708969-9ce7-42d2-870a-497f0b7077d1\"},{\"content\":\"Lange, Steffen, Johanna Pohl, and Tilman Santarius. \\\"Digitalization and energy consumption. Does ICT reduce energy demand?.\\\"\u00a0Ecological economics<\/em>\u00a0176 (2020): 106760.\",\"id\":\"5efdfc23-e6da-4073-af46-a3e18ccdf861\"},{\"content\":\"https:\/\/www.ft.com\/content\/2d6fc319-2165-42fb-8de1-0edf1d765be3\u00a0<\/a> https:\/\/www.theguardian.com\/technology\/2024\/sep\/15\/data-center-gas-emissions-tech<\/a>\",\"id\":\"5c2a2971-5975-43e7-9d78-0ab3f6b0d6ef\"},{\"content\":\"https:\/\/opendesk.eu\/en\/<\/a>\",\"id\":\"16fe8d05-553d-45cb-a88e-82eae0b509df\"},{\"content\":\"https:\/\/computersweden.se\/article\/1273055\/har-ar-forsakringskassans-teams-alternativ-satter-standard-for-myndigheter.html<\/a>\",\"id\":\"1c958464-74f7-4a53-95e6-41e40e501d19\"},{\"content\":\"Biggi, G., & Giuliani, E. (2020). The noxious consequences of innovation: what do we know?\u00a0Industry and innovation<\/em>, 1-23.\u00a0https:\/\/doi.org\/10.1080\/13662716.2020.1726729<\/a>\u00a0Coad, A., Nightingale, P., Stilgoe, J., & Vezzani, A. (2021). Editorial: the dark side of innovation.\u00a0Industry and innovation<\/em>,\u00a028<\/em>(1), 102-112.\u00a0https:\/\/doi.org\/10.1080\/13662716.2020.1818555<\/a>\u00a0Schot, J., & Steinmueller, W. E. (2018). Three frames for innovation policy: R&D, systems of innovation and transformative change.\u00a01: Vekstpremisset er et feilspor<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
2: Teknologioptimisme videref\u00f8rer vekstavhengighet<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
\n
3: Norge m\u00e5 ta en internasjonal lederrolle i retning av vekstfri utvikling for b\u00e6rekraft<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\n\n\n\n\n