{"id":323,"date":"2023-11-27T20:56:09","date_gmt":"2023-11-27T19:56:09","guid":{"rendered":"https:\/\/degrowth.no\/?p=323"},"modified":"2024-10-13T17:20:48","modified_gmt":"2024-10-13T16:20:48","slug":"myter-og-blendverk-i-klimapolitikken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/2023\/11\/27\/myter-og-blendverk-i-klimapolitikken\/","title":{"rendered":"Myter og blendverk i klimapolitikken"},"content":{"rendered":"\n

Klimapolitikk seiler opp som viktig sak i det forest\u00e5ende valget, aktualisert av EUs klimapakke og en ny rapport fra FNs klimapanel. Det kommer til \u00e5 svirre av kalkyler og regnestykker, lovnader og l\u00f8sninger \u2013 med varierende realisme.<\/h4>\n\n\n\n

Sannheten er denne: \u201cThere is no such thing as a free lunch\u00bb. La oss se p\u00e5 fallgruvene \u2013 hvis vi legger fysiske realiteter og \u00f8konomisk edruelighet til grunn. Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta seg fram i jungelen av argumenter, og her f\u00f8lger noen av p\u00e5standene som krever motforestillinger. <\/h4>\n\n\n\n

Av Per Bj\u00f8rn Foros, f\u00f8rst publiser<\/strong>t i Aftenposten Innsikt<\/a><\/h5>\n\n\n\n
\n\n\n\n

\u00abMulighetene er st\u00f8rre enn problemene\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Noen ganger er det slik, men ofte ser vi at l\u00f8sninger hausses opp, mens problemene blir oversett. N\u00e5r det gjelder fornybar energi, h\u00f8rer vi om tenkte gevinster (reduserte utslipp), mens det i mindre grad snakkes om de negative sidene ved utbygging (samfunnskostnader og naturtap). Eksempler: vindkraft, h\u00f8yhastighetstog. Skjulte innsatsfaktorer og ukjente konsekvenser er et sikkert innslag i denne blindheten.  <\/p>\n\n\n\n

K\u00e5re Willoch er inne p\u00e5 dette \u2013 om enn i andre sammenhenger: \u00abN\u00e5r vi snakker om gevinster, er to pluss to fem, men hvis det handler om ulemper, er to pluss to tre\u00bb. For enhver kalkyle kan gi det svaret en \u00f8nsker, tallene og regnestykkene er ikke til \u00e5 stole p\u00e5. Av og til ligger djevelen i tallene. Slik sett er det bedre med et godt resonnement enn tvilsomme beregninger.<\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abN\u00e5r vi snakker om gevinster, er to pluss to fem, men hvis det handler om ulemper, er to pluss to tre\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Samtidig handler det om et kappl\u00f8p mellom problemer og l\u00f8sninger. Vi l\u00f8ser ett problem, men skaper et annet: Elektriske biler og fly er i skuddet, men utviklingen presser kraftmarkedet. Eller vi flytter problemet til et annet sted: Biodiesel gir positivt klimaregnskap i Norge, men er kanskje basert p\u00e5 planteolje fra rasert regnskog.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\u00abGr\u00f8nn vekst er mulig\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

All produksjon og transport inneb\u00e6rer en str\u00f8m av energi og materialer. Anvendt energi taper gradvis kvalitet (evnen til \u00e5 utf\u00f8re arbeid), og ender til slutt som verdil\u00f8s varme. Materialer omsettes fra begrensede ressurser til avfall og forurensning. Kildene t\u00f8mmes og slukene tettes. If\u00f8lge termodynamikkens lover inneb\u00e6rer dette at entropien<\/em> (graden av uorden) \u00f8ker, her forst\u00e5tt som milj\u00f8problemer (forurensning, naturtap) og mindre tilgjengelige ressurser (forringet energikvalitet, spredning av materialer). Fysikkens verden er n\u00e5del\u00f8s.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 gjenopprette orden krever innsats og medf\u00f8rer kostnader. Strevet med \u00e5 redusere klimautslippene \u2013 kontrollere energistr\u00f8mmene \u2013 er et eksempel p\u00e5 dette, b\u00e5de teknisk (rensetiltak, karbonfangst, elektrifisering av sokkelen) og samfunnsmessig (kontrollordninger og byr\u00e5krati, unders\u00f8kelser og forskning). Men entropien gjelder ogs\u00e5 for materialene. \u00c5 utvinne dem fra naturen er som \u00e5 f\u00e5 en ordnet kortstokk i hendene, \u00e5 omsette dem (gjennom vareproduksjon) er som \u00e5 spre kortene for vinden, og gjenvinning av ressursene er som \u00e5 ordne kortstokken p\u00e5 nytt. Tilsvarende koster det oss dyrt \u00e5 rense og rydde opp p\u00e5 grunn av forurensning og avfallsopphopning. Vi ser da ogs\u00e5 at skatter og avgifter knyttet til klimatiltak og avfallsh\u00e5ndtering \u00f8ker jevnt og trutt.<\/p>\n\n\n\n

Kostnadene vi snakker om, inneb\u00e6rer hva vi kan kalle \u00f8konomisk entropi<\/em> <\/em>\u2013 en \u00f8kning i det uh\u00e5ndterbare, med trekk av kaos. I et slikt bilde fins det ingen \u00abmilj\u00f8vennlig\u00bb produksjon; all produksjon medf\u00f8rer kostnader og slitasje p\u00e5 natur og mennesker. Trygve Haavelmo, som i 1989 fikk Prisen i \u00f8konomi til minne om Alfred Nobel, tok kraftig i: Hvis vi vil beholde velferden for framtidige generasjoner, gjelder det \u00e5 redusere produksjonen, ikke \u00e5 \u00f8ke den.<\/p>\n\n\n\n

Tidligere statsminister Per Borten var vel bevandret i g\u00e5rdsdrift og avkastning. Han likte \u00e5 fortelle historien om mannen som ville at den den ene kua han hadde, skulle gi mest mulig melk. Derfor begynte han \u00e5 gi kua kraftfor, og \u00f8kte mengden litt fra dag til dag. Resultatet uteble ikke; kua melket mer og mer. Men kostnadene \u00f8kte, mens melkemengden etter hvert avtok. Dermed var gevinsten snudd til tap, og \u00abkua gav ikke lenger mer melk, men mer m\u00f8kk\u00bb, if\u00f8lge den gamle statsmann. En presis analyse av en presset produksjonsprosess. Dette er loven om \u00abdet avtakende utbytte\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abkua gav ikke lenger mer melk, men mer m\u00f8kk\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Visjonen om \u00abgr\u00f8nn vekst\u00bb hviler p\u00e5 tynt grunnlag. Det er omfanget<\/em> av produksjon (gjennomstr\u00f8mningen av energi og materialer) som betyr noe, i mindre grad smartheten<\/em> ved \u00abl\u00f8sninger\u00bb; det gjelder b\u00e5de for ressursbruk, forurensning, klimaendringer og helseskader.<\/p>\n\n\n\n

Problemet ligger alts\u00e5 i selve veksten; i s\u00e5 m\u00e5te er FNs naturpanel (IPBES) klarere i sin konklusjon enn klimapanelet (IPCC) \u2013 n\u00e5r det hevder at \u00f8konomisk vekst ikke er forenlig med \u00abmilj\u00f8hensyn\u00bb; en frikobling er umulig \u00e5 forene med fysikkens lover. I EUs ferske klimapakke (\u00abFit for 55\u00bb) tas det til orde for en reduksjon av energiforbruket; det er nye toner fra en mektig allianse. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

\u00abAll fornybar energi er bra\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Fornybar energi er basert p\u00e5 kretsl\u00f8pene som f\u00f8lger av innstr\u00e5ling fra sola: bioenergi (fra fotosyntesen), vannkraft (fordamping \u2013 nedb\u00f8r), vindkraft (trykk- og temperaturforskjeller), b\u00f8lgekraft (skapt av vind) \u2013 og str\u00e5leenergien i seg selv, omsatt til solkraft (elektrisk energi produsert ved solceller eller paraboler) eller til solvarme, oppsamlet i luft, jord og vann (tilgjengelig for varmepumpe).<\/p>\n\n\n\n

Det viser seg at enhver energiutvinning har konsekvenser for milj\u00f8et, hvis vi m\u00e5 ty til naturinngrep (demninger, veier, arealbruk) og teknologisk hjelp. Med en gang innsatsfaktorene (energi, kostnader, naturkapital, naturtap) \u00f8ker, kommer regnestykket under press. Det er heller ikke alltid slik at fornybar energi erstatter ikkefornybare kilder, slik det gjerne framstilles.<\/p>\n\n\n\n

\u00abElektriske biler forurenser ikke\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

I Norge er m\u00e5let \u00e5 stoppe salget av nye fossildrevne biler fra 2025; i EUs klimapakke skal det gjelde et forbud mot slike biler fra 2035. Dette er gode nyheter, men ikke uten forbehold. Batteriene i elektriske biler skal lades, og ett sted m\u00e5 energien komme fra. I Norge forbinder vi elektrisk energi med vannkraft, i andre land er den ofte basert p\u00e5 fossile kilder eller kjernekraft, med generatorer som produserer str\u00f8m fra varme. I det f\u00f8rste tilfellet betyr det at vi flytter utslippene fra veier og gater til for eksempel et gasskraftverk, som slipper ut store mengder CO2<\/sub>. Mens satsing p\u00e5 kjernekraft inneb\u00e6rer str\u00e5lingsrisiko ved utvinning av drivstoff, drift og avfallsh\u00e5ndtering.<\/p>\n\n\n\n

Jo flere elektriske biler vi har, jo mer vil presset \u00f8ke p\u00e5 kraftutbygging og kraftforsyning. Dette sammen med kraftbehov knyttet til andre framkomstmidler. Argumentasjonen for jernbane som milj\u00f8vennlig, er knyttet til elektrifisering, det samme gjelder for elektriske ferjer, og n\u00e5 kommer flyene; p\u00e5 gateplan finner vi elsyklene og elsparkesyklene. Legg til alskens remedier og duppeditter, roboter og droner, dataservere og bitcoin-produksjon, s\u00e5 er det ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at elektrisk kraft vil bli mer og mer etterspurt. Alle politiske partier roper p\u00e5 mer elektrisk kraft, og norske kommuner kjemper om bygging av batteri- og bitcoinfabrikker.<\/p>\n\n\n\n

\u00abNytt er bedre enn gammelt\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Nye biler bruker mindre energi enn gamle, og nye biler har mindre utslipp enn gamle. Da h\u00f8res det jo rimelig ut at vi m\u00e5 kvitte oss med de gamle bilene \u2013 og erstatte dem med nye? Det er bare det at selve produksjonen av en ny bil krever mye energi og gir store utslipp \u2013 kanskje like mye som den sparer inn gjennom sin levetid. I s\u00e5 fall er gevinsten ved den nye bilen oppspist f\u00f8r den kommer p\u00e5 veien.<\/p>\n\n\n\n

Det er generelt en tendens til nyanskaffelser framfor reparasjon, un\u00f8dvendig utskifting av fullt brukbare ting og bygging av nye hus framfor renovering av gamle. All ny produksjon inneb\u00e6rer tilvekst i energi- og materialstr\u00f8mmer, med tilh\u00f8rende klimautslipp, og det skal mye til f\u00f8r slike l\u00f8sninger inneb\u00e6rer fordeler i et klimaregnskap.<\/p>\n\n\n\n

\u00abHydrogensamfunnet er veien\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Brenselsceller er en teknologi som drives av hydrogen og produserer elektrisk energi, med bare vanndamp som utslipp. Hydrogen har vi som kjent nok av, bundet i vann og karbohydrater, den er lett \u00e5 lagre og sv\u00e6rt anvendelig.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder utvinning fra vann, er elektrolysen velkjent som metode (hydrogen og oksygen skilles). Den skaper ingen forurensning, men krever store mengder el-kraft; dette gir s\u00e5kalt \u00abgr\u00f8nt\u00bb hydrogen. I Norge snakkes det om utvinning av hydrogen fra gass (metan, CH4<\/sub>), s\u00e5kalt \u00abbl\u00e5tt\u00bb hydrogen, men da sitter vi igjen med store mengder CO2<\/sub> vi m\u00e5 kvitte oss med; det er jo nettopp slike utslipp vi vil unng\u00e5. Og vi er tilbake til fasiten: Hydrogen er bare en energib\u00e6rer, og den er i seg selv ikke mer milj\u00f8vennlig eller l\u00f8nnsom enn prim\u00e6rkilden og produksjonsveien. Derfor snakkes det n\u00e5 om elektrolyse via fornybare energikilder (s\u00e6rlig vindkraft) \u2013 eller karbonfangst og lagring (CCS) ved utvinning fra gass, med de kostnadene og konsekvensene dette vil medf\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n

\u00abVi m\u00e5 satse p\u00e5 bioenergi\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

All forbrenning av karbonholdige stoffer gir utslipp av CO2<\/sub>. Men bioenergi er alts\u00e5 sett p\u00e5 som fornybar \u2013 gitt at det en tar ut av kretsl\u00f8pet, erstattes med ny planting og tilvekst. Dette er en usikker forutsetning. <\/p>\n\n\n\n

Biomasse som f\u00f8r eller siden vil bli utsatt for nedbryting \u2013 det v\u00e6re seg trevirke, slakteavfall eller planterester \u2013 kan forbrennes slik at energien utnyttes. Dette er \u00abandregenerasjons\u00bb bioenergi (noe misvisende kalt \u00abavansert\u00bb bioenergi), basert p\u00e5 allerede eksisterende organisk avfall. Annerledes stiller det seg med planteuttak (oljevekster, skog) for energiproduksjonens skyld. Dette er \u00abf\u00f8rstegenerasjons\u00bb bioenergi (ogs\u00e5 kalt \u00abkonvensjonell\u00bb).<\/p>\n\n\n\n

Det h\u00f8res forlokkende ut: Aldri f\u00f8r har tilveksten v\u00e6rt st\u00f8rre i norske skoger. Men all h\u00f8sting av f\u00f8rstegenerasjons bioenergi (hogst, sl\u00e5tt, h\u00f8sting) inneb\u00e6rer tapt karbonbinding, i stedet gir forbrenningen utslipp, og det tar flere ti\u00e5r etter gjenplanting f\u00f8r bindingen er som f\u00f8r. N\u00e6ringstilgangen for nye planter er usikker, og f\u00f8r eller siden trengs det ny tilf\u00f8rsel. Da gripes det gjerne til kunstgj\u00f8dsel, som er veldig energikrevende i produksjon, og energiregnskapet blir tvilsomt. Det kan fort n\u00e6rme seg situasjonen i landbruket, der forholdet mellom energiinnsats og energiproduksjon er 10-15:1. Og i deler av verden kan vi f\u00e5 en konkurranse om arealene \u2013 mellom produksjon av drivstoff til maskiner og mat til mennesker.<\/p>\n\n\n\n

\u00abAvfallsforbrenning gjenvinner energi\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Det er bedre \u00e5 brenne avfall og ta ut energien enn \u00e5 kaste det p\u00e5 dynga. Det siste omtales som \u00abdeponi\u00bb, det f\u00f8rste har status som \u00abenergigjenvinning\u00bb. Ved forbrenning er brennverdien avgj\u00f8rende for gevinsten, og organisk avfall er ettertraktet \u2013 mens det burde g\u00e5 til kompostering. N\u00e5r det gjelder industrivarer, betyr b\u00e5de deponering og energigjenvinning at produktene m\u00e5 lages p\u00e5 nytt, med alt hva det inneb\u00e6rer av materialutvinning, vareproduksjon og klimautslipp. Derfor er det skj\u00f8nnmaling \u00e5 kalle avfallsforbrenning energigjenvinning; av og til forveksles det med materialgjenvinning og pynter opp statistikken. Materialgjenvinning er et langt bedre alternativ, selv om det inneb\u00e6rer mye transport og kan ha andre ulemper. Fordelen er at vi kan gjenbruke materialressursene og slippe nyutvinning, men enda viktigere er det at vi sparer en hel runde i materialenes kretsl\u00f8p (\u00absirkul\u00e6r\u00f8konomi\u00bb), ved at vi slipper \u00e5 etablere forbrenningsanlegg med alle sine innsatsfaktorer (bygging, drift, energi- og materialstr\u00f8mmer, \u00f8konomiske kostnader). Riktignok m\u00e5 selve produktet, for eksempel et plastbeger eller et pappkrus, lages p\u00e5 nytt, men plasten og papirfibrene kan brukes p\u00e5 nytt. Bare gjenbruk av selve produktet er bedre, slik vi husker det fra den gangen vi brukte kopper og flasker om og om igjen\u2026 Da sparer vi enda en runde i kretsl\u00f8pet. For ikke \u00e5 snakke om at noen produkter rett og slett ikke trengs.<\/p>\n\n\n\n

Vi sitter igjen med denne rangeringen fra d\u00e5rlig til god avfallsh\u00e5ndtering: deponi \u2013 avfallsforbrenning (energigjenvinning)  \u2013 materialgjenvinning \u2013 gjenbruk \u2013 utfasing av produktet.<\/p>\n\n\n\n

\u00abKarbonlagring kan berge oss\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

I sin nytt\u00e5rstale i 2007 kunne statsminister Jens Stoltenberg fortelle om den nye \u00abm\u00e5nelandingen\u00bb i norsk teknologi \u2013 planene om karbonfangst- og lagring (CCS) i forbindelse med de prosjekterte gasskraftanleggene p\u00e5 Vestlandet. Planene ble etter hvert lagt p\u00e5 is, p\u00e5 grunn av for h\u00f8ye kostnader, men er n\u00e5 hentet fram igjen og blankpusset.<\/p>\n\n\n\n

Det handler alts\u00e5 om \u00e5 brenne naturgass for \u00e5 produsere elektrisk kraft, dette ved at varmen fra forbrenningen driver en gassturbin som genererer str\u00f8m. Men bare halvparten av energien blir til elektrisk kraft, resten ender som spillvarme. Tapet er enda st\u00f8rre i vanlige biler, bare en tredjedel g\u00e5r til framdrift. Dette er prisen \u00e5 betale for heving av energikvaliteten fra kjemisk energi \u2013 som er andreklasses \u2013 til bevegelse (turbin) og videre til elektrisk kraft \u2013 som begge er f\u00f8rsteklasses energiformer, i stand til \u00e5 utf\u00f8re arbeid og drive maskiner.<\/p>\n\n\n\n

Spillvarmen er tredjeklasses energi, som bare duger til oppvarming. Denne energien er det ikke alltid lett \u00e5 finne anvendelse for; p\u00e5 Tjeldbergodden snakket en lenge om \u00e5 opprette en krokodillefarm for \u00e5 utnytte spillvarmen\u2026 <\/p>\n\n\n\n

Uttaket av en ikkefornybar ressurs med s\u00e5 store tap av energi burde f\u00e5 alarmklokkene til \u00e5 ringe. Men det var andre argumenter som kom til \u00e5 gjelde: Norsk gasskraft skulle erstatte det som enda verre var, varmekraft basert p\u00e5 kull eller olje (der kull gir aller mest utslipp) eller kraft fra atomreaktorer. Tilsvarende heter det i dag om EUs tredje energimarkedspakke (ACER) at norsk vannkraft skal erstatte mindre milj\u00f8vennlig energi i EU. Snarere er det slik at norsk kraft vil komme p\u00e5 toppen av energimarkedet, senke prisene og \u00f8ke energiforbruket, slik enhver tilvekst i energitilgang virker. H\u00e5pet om erstatning av \u00e9n energikilde med en annen, hviler p\u00e5 tynt grunnlag.  <\/p>\n\n\n\n

Men med karbonfangst og lagring er vel gasskraft bra? Knapt nok \u2013 og bare hvis h\u00e5pets regnestykke var til \u00e5 stole p\u00e5 (erstatningsprinsippet, utnytting av spillvarmen), men da ville vel logikken snarere v\u00e6re: jo flere anlegg, jo bedre?<\/p>\n\n\n\n

Kurt Oddekalv skrev i sin tid en ramsalt kronikk om dette, der han hevdet at hvis gasskraft og karbonfangst skal ha noe for seg, m\u00e5 gassen transporteres og kraftanlegget reises p\u00e5 et sted med en befolkning som kan betjenes av fjernvarme, videre at karbonfangsten m\u00e5 sikres og at det blir garantert for fjerning av et annet og \u00abverre\u00bb alternativ \u2013 men det viktigste: energiforbruket m\u00e5 senkes!<\/p>\n\n\n\n

Men det ser ut som om gass som energikilde er i ferd med \u00e5 tape terreng; i EUs klimapakke heter det at en vil redusere bruken av gass b\u00e5de i industri, husholdninger og str\u00f8mproduksjon. I virkeligheten er det slik at vi m\u00e5 la olje- og gassressurser ligge ur\u00f8rt, slik det hevdes i den siste rapporten fra det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA). I forbindelse med den siste rapporten fra FNs klimapanel sa generalsekret\u00e6r Antonio Guterres at \u00abden inneb\u00e6rer d\u00f8dsst\u00f8tet for kull og fossile energikilder\u00bb; her hjemme pekes det raskt p\u00e5 at andre land er mer skyldige enn Norge. Alt peker i retning av en avkarbonisering, forst\u00e5tt som utfasing av fossile kilder; sp\u00f8rsm\u00e5let er hva som skal komme i stedet; det hefter noe ved alle energikilder. I alle fall er b\u00e5de utvinning og omsetning av fossil energi i ferd med \u00e5 komme i et helt nytt lys, og markedet for norsk gass kan forsvinne i l\u00f8pet av f\u00e5 ti\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

\u00abVi m\u00e5 elektrifisere sokkelen\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Denne tanken er beslektet med \u00abhvis\u00bb-retorikken ovenfor. N\u00e5 er det CO2<\/sub>-utslippene fra gassturbinene p\u00e5 plattformene (som gir kraft til driften) en vil stoppe \u2013 ved at det legges el-kabler fra land, og da med kraft fra fornybare kilder eller gasskraft med karbonfangst (CCS). Eller kraft fra havvind, noe som later til \u00e5 v\u00e6re mindre kontroversielt. I alle tilfeller hevdes det at produksjonen p\u00e5 norsk sokkel vil bli \u00abrenere\u00bb enn annen olje- og gassutvinning, utvinningen kan fortsette og olje- og gassalderen forlenges.<\/p>\n\n\n\n

Realismen i prosjektet begrenses av tilgangen p\u00e5 elektrisk kraft, ettersom dette markedet er under \u00f8kende press \u2013 fra alskens andre sektorer. Vil ikke elektrifisering av sokkelen konkurrere med industriens kraftbehov? Og kildene skal alts\u00e5 helst v\u00e6re fornybare. Sist, men ikke minst: Vil gevinsten st\u00e5 i forhold til kostnadene, og hva kunne de samme pengene v\u00e6rt brukt til?<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 ikke glemme at det er bruken<\/em> av gass og olje som genererer de st\u00f8rste utslippene, ikke utvinningen. Nylig ble oljeselskapet Shell domfelt i Nederland og p\u00e5lagt en st\u00f8rre reduksjon av klimautslipp ogs\u00e5 fra forbrenning av sine produkter. <\/p>\n\n\n\n

\u00abKvotehandel er tingen\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Tanken om handel med klimakvoter st\u00e5r sterkt blant norske politikere. Prinsippet er at vi kan forurense mer hvis vi betaler for rensetiltak og kj\u00f8per utslippskvoter et annet sted. I hovedsak handler det om ordninger for industrien, men prinsippet har ogs\u00e5 en \u00abmoralsk\u00bb dimensjon: Vi kan fortsette utslippene i Norge hvis vi st\u00f8tter rensetiltak i Afrika; jeg tar flyturen min, men betaler for isolering av vinduer i en polsk skole. Mer finurlig er dette: N\u00e5r vi kj\u00f8per varer fra Kina, belaster vi deres klimaregnskap og g\u00e5r fri selv.<\/p>\n\n\n\n

Alt dette gj\u00f8r at vi ikke trenger \u00e5 innf\u00f8re tiltak og betale prisen p\u00e5 hjemmebane. Det paradoksale er at det er v\u00e5r oljerikdom gir oss r\u00e5d til dette, gjennom salg av produkter som er blant hovedkildene til verdens klimautslipp.<\/p>\n\n\n\n

\u00abTjenester er bedre enn industri\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Det gamle bondesamfunnet har forsvunnet, og prim\u00e6rn\u00e6ringene er p\u00e5 vikende front. Men ogs\u00e5 industrisamfunnet og de s\u00e5kalte sekund\u00e6rn\u00e6ringene er i sterk endring; r\u00f8yken fra fabrikkpipene er i ferd med \u00e5 forsvinne, og godt er vel det? I stedet har tjenestesektoren (terti\u00e6rn\u00e6ringene) overtatt \u2013 og etter hvert hva jeg kaller \u00abmetasamfunnet\u00bb: stadig smalere nisjer med eksperter, konsulenter og fiksere.<\/p>\n\n\n\n

Dette har f\u00e5tt noen til \u00e5 snakke om \u00abdet postindustrielle samfunnet\u00bb \u2013 ogs\u00e5 forst\u00e5tt som et samfunn med f\u00e6rre milj\u00f8problemer. Er det ikke bedre med utdanning og innovasjon, helse- og sosialarbeid, medier og kommunikasjon, kultur og reiseliv \u2013 enn med forurensende tungindustri? Tjeneste- og metasamfunnet har vel ikke noe s\u00e6rlig klimaavtrykk?<\/p>\n\n\n\n

Det som skjer, er at det blir overf\u00f8rt arbeidskraft fra industrien til tjeneste- og metasektoren, mens industrien produserer som aldri f\u00f8r og gjennomstr\u00f8mningen av energi og materialer \u00f8ker \u2013 leseren husker kanskje entropien? Norge for sin del flagger ut mye av sin industriproduksjon, og den globale omsetningen \u00f8ker. <\/p>\n\n\n\n

Dessuten bygger tjeneste- og metasektoren p\u00e5 en rekke underliggende faktorer og forutsetninger: produksjon, varekonsum, teknologibruk, transport \u2013 og ikke minst: utdanning og forskning, som igjen har sine forutsetninger. Alt tyder p\u00e5 at det er like stort milj\u00f8avtrykk per arbeidsplass i tjeneste- og metasektoren som i tungindustrien. Og de nye n\u00e6ringssektorene er blitt til kolossale energisluk, knyttet som de er til nettservere, kunstig intelligens, roboter og bitcoin.<\/p>\n\n\n\n

\u00abTeknologi kan l\u00f8se problemene\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Teknologien gir mange muligheter, men vi utnytter dem d\u00e5rlig. Energieffektiviteten g\u00e5r opp (det produseres stadig mer per energienhet), men produksjonsveksten spiser opp gevinsten. Bilene bruker mindre og mindre drivstoff, men det blir stadig flere av dem, de brukes mer, og trafikken \u00f8ker. Vaskemaskinene bruker mindre energi enn f\u00f8r, men vi har mer kl\u00e6r og vasker dem oftere. Sparedusjen er flott, men vi dusjer oftere og lenger. Vi superisolerer boligene og har solceller p\u00e5 taket, men arealer og innetemperatur \u00f8ker. IT kan redusere mobilitet og reising, men energien serverne bruker, t\u00e6rer p\u00e5 gevinsten. Alt for ofte er konklusjonen: \u00abVinninga g\u00e5r opp i spinninga\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Teknologi kan v\u00e6re god eller d\u00e5rlig, billig eller dyr, inneb\u00e6re lav eller h\u00f8y risiko og i ulik grad passe til lokale og kulturelle forhold. Vi m\u00e5 g\u00e5 bak teknologien og vurdere innsatsfaktorer, kostnader, konsekvenser og naturinngrep, slik jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 n\u00e5r det gjelder vindkraft, h\u00f8yhastighetstog, karbonfangst og elektrifisering av sokkelen.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de n\u00e5r det gjelder energiforbruk og transport, er det selve omfanget<\/em> som er problemet \u2013 og dette krever noe mer enn teknologiske l\u00f8sninger. Politiske beslutninger, kulturell livsstil og personlig atferd er viktigere enn teknologiske utopier og store ord.<\/p>\n\n\n\n

\u00abDet er nok energi \u00e5 ta av\u00bb<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Av og til h\u00f8rer vi dette glade budskap \u2013 som jo ogs\u00e5 er riktig, s\u00e5 lenge vi snakker om fornybare kilder og ikke om lagerressurser. Innstr\u00e5lingen av solenergi \u2013 knyttet til fotosyntese, vann, vind, b\u00f8lger, varme i jord og vann \u2013 er ubegrenset, helt til sola slokner. Det er dette vi m\u00e5 ty til \u2013 og som er det eneste b\u00e6rekraftige.<\/p>\n\n\n\n

Begrensningen ligger i \u00e5 skaffe nok energi av h\u00f8y kvalitet, det vil si til \u00e5 utf\u00f8re arbeid og drive maskiner. Vi kan st\u00e5 p\u00e5 b\u00e5tdekket og undre oss over de kolossale mengdene av energi i havet (oppsamlet solvarme), men denne energien kan ikke drive b\u00e5ten framover, slik varmen fra varmepumper (hentet fra luft, jord og vann) ikke kan brukes til annet enn oppvarming.<\/p>\n\n\n\n

Det er elektrisk kraft som er n\u00f8kkelen i dagens energiverden. Vi har sett at den lar seg generere gjennom fossil og biologisk energi, og det er lett \u00e5 pumpe olje og hogge ned skog, men det hefter mange problemer ved denne produksjonsveien, selv om den er basert p\u00e5 lagret solenergi; det er enklest med prim\u00e6rproduksjonen \u2013 fotosyntesen.<\/p>\n\n\n\n

Fornybar energi l\u00f8ser heller ikke alle problemer. Den inneb\u00e6rer \u00e5 fange solenergien gjennom direkte innstr\u00e5ling eller som kretsl\u00f8psenergi. For dette kreves dyre teknologiske mellomledd (solceller, paraboler, turbiner) hvis vi vil produsere elektrisk kraft.<\/p>\n\n\n\n

Men hva med kjernekraft? Den er i prinsippet ubegrenset \u2013 s\u00e6rlig hvis en lykkes med fusjonsenergi \u2013 og er til overm\u00e5l utslippsfri. Slik sett er det ikke rart om noen ser til kjernekraft som l\u00f8sning. Men jeg gr\u00f8sser ved risikoen, og det ville bryte med alt av \u00abf\u00f8re-var\u00bb-prinsipper. P\u00e5 dette grunnlaget opponerer Tyskland og Danmark mot de landene i EU som svermer for kjernekraft.<\/p>\n\n\n\n

\n

Det eneste reelt b\u00e6rekraftige er en solbasert \u00f8konomi<\/em>, der vi m\u00e5 n\u00f8ye oss med fotosyntesen og kretsl\u00f8pene \u2013 og grensene dette setter.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Hva s\u00e5 om tilgangen p\u00e5 energi var ubegrenset? Vi ville t\u00f8mme materiallagrene raskere, forurense mer og produsere mer avfall. Det verste ville v\u00e6re en formidabel varmeforurensning \u2013 som langt ville overstige dagens og eskalere klimaendringene fullstendig. Ingen gratis lunsj, alts\u00e5. Det eneste reelt b\u00e6rekraftige er en solbasert \u00f8konomi<\/em>, der vi m\u00e5 n\u00f8ye oss med fotosyntesen og kretsl\u00f8pene \u2013 og grensene dette setter. Vi aner ikke hva en slik \u00f8konomi inneb\u00e6rer \u2013 bortsett fra at det vil v\u00e6re et mer n\u00f8ysomt liv enn det vi kjenner i dag og kreve en mer rettferdig fordeling. Men det vil samtidig gi et realistisk framtidsh\u00e5p \u2013 ved at det ikke etterlater enda en generasjon i \u00abbusiness as usual\u00bb, overlatt til illusjoner som ikke holder. Dagens unge finner sitt h\u00e5p i noe annet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Klimapolitikk seiler opp som viktig sak i det forest\u00e5ende valget, aktualisert av EUs klimapakke og en ny rapport fra FNs klimapanel. Det kommer til \u00e5 svirre av kalkyler og regnestykker, lovnader og l\u00f8sninger \u2013 med varierende realisme.<\/p>\n

Sannheten er denne: \u201cThere is no such thing as a free lunch\u00bb. La oss se p\u00e5 fallgruvene \u2013 hvis vi legger fysiske realiteter og \u00f8konomisk edruelighet til grunn. Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta seg fram i jungelen av argumenter, og her f\u00f8lger noen av p\u00e5standene som krever motforestillinger.<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":367,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[45,43,29,46,44],"class_list":["post-323","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-posts","tag-energi","tag-entropi","tag-gronn-vekst","tag-solbasert-okonomi","tag-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/323","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=323"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/323\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":325,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/323\/revisions\/325"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/367"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=323"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=323"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=323"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}