{"id":320,"date":"2023-11-23T21:36:50","date_gmt":"2023-11-23T20:36:50","guid":{"rendered":"https:\/\/degrowth.no\/?p=320"},"modified":"2024-10-13T17:21:47","modified_gmt":"2024-10-13T16:21:47","slug":"nedvekst-er-ikke-det-samme-som-nedgangstider","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/2023\/11\/23\/nedvekst-er-ikke-det-samme-som-nedgangstider\/","title":{"rendered":"Nedvekst er ikke det samme som nedgangstider"},"content":{"rendered":"\n<h5 class=\"wp-block-heading\">Skrevet av Marie Storli og Anna Nordahl Carlsen. Publisert p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.morgenbladet.no\/ideer\/debatt\/2023\/06\/15\/nedvekst-er-ikke-det-samme-som-nedgangstider\/\">morgenbladet.no<\/a> 15. juni 2023. <\/h5>\n\n\n\n<p>\u00abDet er \u00e5 skyte seg selv i foten \u00e5 angripe \u00f8konomisk vekst hvis man \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8se v\u00e5r tids problemer\u00bb,&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.morgenbladet.no\/ideer\/2023\/06\/07\/samfunnsproblemer-loses-ikke-med-nedvekst\/\">skriver Ingrid Hjort<\/a>&nbsp;7. juni. P\u00e5standen svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.morgenbladet.no\/ideer\/2023\/05\/25\/kan-nedvekst-vaere-veien-ut-av-dyrtiden\/\">kanskje nedvekst kan hjelpe oss<\/a>&nbsp;\u00e5 h\u00e5ndtere inflasjonen, klimakrisen og den globale ulikheten.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er mye vi er enige med Hjort om. Vi er enige i at \u00abnedsbygging av natur er en d\u00e5rlig kilde til vekst\u00bb, og at \u00abtrickle-down economics\u00bb ikke fungerer. At vi ikke m\u00e5 miste m\u00e5lene av syne: Vi m\u00e5 redusere forurensning, stanse tap av biologisk mangfold og utjevne ulikhet. Dette blir trolig enklere om vi slutter \u00e5 jage etter \u00f8konomisk vekst.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p><em>M\u00e5let om \u00f8konomisk vekst t\u00e5kelegger s\u00e5 vi ikke ser hvor vi skal<\/em>.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p>For \u00e5 v\u00e6re helt tydelig: Nedvekst har som m\u00e5l at vi som har mest, reduserer&nbsp;<em>energi- og materialbruk<\/em>, slik at det blir mer igjen til de som har minst. Med andre ord: en radikal omfordeling av ressurser, og \u00f8kt livskvalitet for alle \u2013 mennesker og dyr. M\u00e5let er&nbsp;<em>ikke<\/em>&nbsp;at \u00f8konomien skal krympe. Men nedgang i BNP er en&nbsp;<em>sannsynlig&nbsp;<\/em>konsekvens av at forbruket reduseres.<\/p>\n\n\n\n<p>Poenget er at hensynet til vekst ikke skal f\u00e5 st\u00e5 i veien for den b\u00e6rekraftige omstillingen. N\u00e5r Hjort likevel skriver at nedvekst har \u00ab\u00f8konomisk nedgangstid som m\u00e5l\u00bb, faller hun i fellen og forveksler nedvekst med resesjon. Egentlig handler nedvekst om \u00e5&nbsp;<em>unng\u00e5 resesjon&nbsp;<\/em>n\u00e5r forbruket reduseres.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Roten av problemet<\/h4>\n\n\n\n<p>Resesjon er utilsiktet og ukontrollert og skaper \u00f8kt ulikhet. Nedvekst er en planlagt strategi som handler om \u00e5 skifte fokus til roten av problemet, slik Hjorth ogs\u00e5 etterlyser. Men i stedet for \u00e5 sikte p\u00e5 de reelle m\u00e5lene, snakker \u00f8konomer flest om&nbsp;<em>eksternaliteter&nbsp;<\/em>og markedsl\u00f8sninger.<\/p>\n\n\n\n<p>Naturen er ikke noe eksternt<em>,<\/em>\u00a0som ligger utenfor \u00f8konomien. Naturen danner grunnlaget for alt menneskelig liv \u2013 og dermed all \u00f8konomisk aktivitet.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er mye vi kan gj\u00f8re for \u00e5 forbedre og restaurere natur, men disse aktivitetene vil nok aldri maksimere profitt. \u00c5 tjene og vokse mest mulig samsvarer gjerne med \u00e5 dytte kostnadene av forurensning over p\u00e5 tredjepart. Uansett hvor mye vi korrigerer \u00abmarkedssvikt\u00bb, vil reguleringene alltid komme i etterkant.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi kan ikke gjenskape tapt natur, uansett hvor mye vi kompenserer i kronasjer. Vi kan heller ikke betale oss ut av problemene. I skrivende stund er New York, en av verdens mest velst\u00e5ende byer, s\u00e5 forurenset av r\u00f8yk at folk bes holde seg inne. N\u00e5r alt kommer til alt, kan vi hverken spise, drikke eller puste penger.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Naturen er ikke noe eksternt<em>,<\/em>\u00a0som ligger utenfor \u00f8konomien. Naturen danner grunnlaget for alt menneskelig liv \u2013 og dermed all \u00f8konomisk aktivitet.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Vekstjaget<\/h4>\n\n\n\n<p>Vekstjaget i \u00f8konomien g\u00e5r dypt. N\u00e5r Hjort sier at hun ikke kjenner noe sted hvor veksten er forankret som m\u00e5l for samfunn og \u00f8konomisk politikk, vitner det om at m\u00e5let er overalt, og at det dermed er vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Som ordtaket sier: \u00abFisken vet ikke at den sv\u00f8mmer i vann.\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p>Alle store politiske beslutninger skal i dag gjennom en samfunns\u00f8konomisk analyse, hvor et tiltak vurderes som l\u00f8nnsomt hvis gevinstene (alts\u00e5 inntektene) er st\u00f8rre enn kostnadene. Det tiltaket som gir st\u00f8rst inntekter, alts\u00e5 st\u00f8rst \u00f8konomisk vekst, vinner.<\/p>\n\n\n\n<p>Man kan jo sp\u00f8rre seg om det er s\u00e5 viktig \u00e5 kaste m\u00e5let om \u00f8konomisk vekst p\u00e5 historiens skraphaug. Ja, det er viktig fordi vi mennesker gjerne glemmer oss og forveksler indikatoren med m\u00e5let. P\u00e5 samme m\u00e5te som satsingen p\u00e5 forbedre Pisa-sk\u00e5ren i norsk skole fjernet fokus fra m\u00e5let, som var bedre undervisning. For \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig resultat blir svake elever bedt om \u00e5 holde seg hjemme. Det er \u00e5penbart at dette ikke gj\u00f8r undervisningen bedre.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\">Nedvekst og nytenkning<\/h4>\n\n\n\n<p>Siden \u00f8konomisk vekst og livskvalitet lenge var tett korrelert, tok \u00f8konomene BNP i bruk som et m\u00e5l p\u00e5 velferd. Men den positive sammenhengen mellom \u00f8kt inntekt og livskvalitet i Norge ble brutt allerede p\u00e5 1970-tallet. \u00d8konomen Richard Easterlin har vist at \u00f8kning i BNP ikke har gitt \u00f8kt livskvalitet i befolkninger over et visst materielt velstandsniv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>Forskning publisert i&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.nature.com\/articles\/s41558-021-01219-y\">Nature<\/a><a href=\"https:\/\/www.nature.com\/articles\/s41558-021-01219-y\">&nbsp;<\/a>viser at redusert forbruk for \u00e5 begrense klimaendringer ogs\u00e5 kan gi \u00f8kt livskvalitet. Er det ikke vinn-vinn hvis vi kan leve bedre samtidig som vi reduserer behovet for energi og ressurser? Hypotesen om at nedvekst har som \u00abm\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re oss generelt d\u00e5rligere stilt\u00bb, kan med fordel forkastes.<\/p>\n\n\n\n<p>I litteraturen om nedvekst finner vi flere gode forslag til hvordan vi kan skape gode liv for alle. Blant annet gjennom \u00e5 sikre tilgang til bolig og helsetjenester, innf\u00f8re kortere arbeidsuke, implementere garantert arbeid\/inntekt, universelle basistjenester, reklameforbud og en mer rettferdig fordeling av inntekt og formue.<\/p>\n\n\n\n<p>Nedvekst har neppe alle svarene vi trenger, men kanskje kan det hjelpe oss litt p\u00e5 vei? Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi har r\u00e5d til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 lytte, i mangel p\u00e5 visjoner og strategier for hvordan vi kan navigere omstillingen til en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi. Vi tror det l\u00f8nner seg \u00e5 lytte til nye ideer heller enn \u00e5 hoppe ned i gamle skyttergraver.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>M\u00e5let om \u00f8konomisk vekst t\u00e5kelegger s\u00e5 vi ikke ser hvor vi skal.<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":364,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[20,42,41,24,32,40,33],"class_list":["post-320","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-posts","tag-bnp","tag-easterlinparadokset","tag-eksternalisering","tag-forbruk","tag-livskvalitet","tag-okonomi","tag-okonomisk-vekst"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/320","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=320"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/320\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":322,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/320\/revisions\/322"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/364"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=320"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=320"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=320"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}