{"id":316,"date":"2023-11-06T20:18:27","date_gmt":"2023-11-06T19:18:27","guid":{"rendered":"https:\/\/degrowth.no\/?p=316"},"modified":"2024-10-13T17:22:56","modified_gmt":"2024-10-13T16:22:56","slug":"en-ny-okonomi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/2023\/11\/06\/en-ny-okonomi\/","title":{"rendered":"En ny \u00f8konomi"},"content":{"rendered":"\n
Skrevet av Tone Smith, f\u00f8rst publisert i Aftenposten<\/a> 14.10.2019. En lengre versjon er ogs\u00e5 tidligere publisert i Samtiden<\/a>. Illustrasjon: Samtiden.<\/h5>\n\n\n\n

Vi har brukt opp naturens bufferkapasitet, og er i ferd med \u00e5 undergrave v\u00e5rt eget eksistensgrunnlag. Er det gode liv mulig uten vekst?<\/h4>\n\n\n\n

Mange \u00f8konomer, samfunnskritikere og milj\u00f8vernere har den siste tiden tatt til orde for at vi m\u00e5 tenke nytt om \u00f8konomi, og i dette revurdere v\u00e5r r\u00e5dende \u00f8konomiske modell og dens m\u00e5l. Felles for de ulike ideene om nytenkning er erkjennelsen av at veien vi er inne p\u00e5, umulig kan fortsette.<\/p>\n\n\n\n

Vi har brukt opp naturens bufferkapasitet og er i ferd med \u00e5 undergrave v\u00e5rt eget eksistensgrunnlag. Vi fokuserer p\u00e5 teknologi og effektivisering, men overser at uten absolutte produksjonsgrenser, spises effektiviseringsgevinsten opp av h\u00f8yere forbruk. N\u00e5r vi i tillegg stadig m\u00e5 bruke mer energi for \u00e5 produsere energi, er det ingen vei utenom redusert energiforbruk.<\/p>\n\n\n\n

Kan slike ideer f\u00e5 geh\u00f8r?<\/h4>\n\n\n\n

Den r\u00e5dende samfunnsmodellen har ogs\u00e5 sosiale bieffekter som ensomhet, utbrenthet og arbeidsledighet. De ulike krisene er n\u00e6rt knyttet sammen og m\u00e5 ses i sammenheng. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da hvordan vi kan utvikle inkluderende samfunn som muliggj\u00f8r gode og meningsfylte liv for alle, der \u00f8konomien fungerer som et middel til \u00e5 oppn\u00e5 dette, fremfor som et m\u00e5l i seg selv. Det er stor enighet om hvilke elementer en ny, \u00f8konomisk politikk b\u00f8r inneholde: mer lokal produksjon, reduksjon av ulikhet, jobbgaranti eller borgerl\u00f8nn, gratis grunnleggende borgertjenester, mindre frihandel, mindre reklame, begrensning av produksjon og forbruk, maksimumsgrenser for inntekt og eiendom, og generelt mer samarbeid og fellesskap.<\/p>\n\n\n\n

Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor disse ideene ikke f\u00e5r mer gjennomslag i politikken i en tid da vi snakker om b\u00e5de klimakrise og masseutryddelse av arter. Finnes det i det hele tatt noen mulighet for at tanker som dette, om en ny \u00f8konomi, kan f\u00e5 geh\u00f8r?<\/p>\n\n\n\n

Potensial for kursendring<\/h4>\n\n\n\n

I dag ser vi mange nye tegn p\u00e5 motstand mot det best\u00e5ende systemet og p\u00e5 at en opposisjon er i ferd med \u00e5 dannes. Skolestreik for klimaet og bevegelsen Extinction Rebellion er de tydeligste eksemplene p\u00e5 dette skiftet. Mens milj\u00f8bevegelsen lenge har v\u00e6rt opptatt av ikke \u00e5 skremme folk, og dermed har pr\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re pragmatisk og \u00abpositiv\u00bb, \u00f8nsker de nye bevegelsene klar tale og ekte realisme. Samtidig er det blitt vanlig \u00e5 snakke h\u00f8yt om kapitalisme, om dens veksttvang og krisetendenser. Det settes ord p\u00e5 hvilket system vi lever innenfor, noe som inneb\u00e6rer en bevissthet om at dette er et system blant flere mulige. Og at vi har et valg.<\/p>\n\n\n\n

Radikal livsstilsendring<\/h4>\n\n\n\n

Et annet potensial for endring ligger i at verden allerede har begynt \u00e5 forandre seg. Fossilindustrien er under press og det innf\u00f8res restriksjoner, for eksempel p\u00e5 biltrafikk. Mindre positivt er det at klimaendringene og artstapet allerede er her. Noen sn\u00f8baller har allerede begynt \u00e5 rulle. Forbudene vil komme, ettersom b\u00e5de \u00f8konomiske virkemidlers tilkortkommenhet, og ogs\u00e5 deres urettferdighet, begynner \u00e5 bli synlige.<\/p>\n\n\n\n

Parallelt med dette blir det stadig klarere at vi ikke kan fortsette som f\u00f8r. Innerst inne vet vi at v\u00e5r velstand og velferd i stor grad baserer seg p\u00e5 utnyttelse av mennesker (som gjerne bor langt unna), dyr og natur. Ressurskappl\u00f8pet er godt hjulpet av milit\u00e6rmakt og ofte ogs\u00e5 av lokalt politi. Dette gj\u00f8r verden \u00f8konomisk og politisk ustabil, og mange har begynt \u00e5 innse disse mindre attraktive geopolitiske sidene ved systemet.<\/p>\n\n\n\n

Hindringer for sosial endring<\/h4>\n\n\n\n

Det har v\u00e6rt sagt at det er lettere \u00e5 se for seg verdens ende enn kapitalismens, men at det kanskje er aller vanskeligst \u00e5 se for seg at veksten tar slutt. S\u00e5nn sett er vi id\u00e9messig fanget i vekstparadigmet. Det er d\u00e9t den internasjonale motbevegelsen Degrowth \u00f8nsker \u00e5 utfordre n\u00e5r de har valgt seg et s\u00e5 provoserende navn.<\/p>\n\n\n\n

Det er klart at et sosial\u00f8kologisk skifte ikke vil la seg gjennomf\u00f8re uten at det virker inn p\u00e5 v\u00e5r levestandard. V\u00e5r livsstil vil m\u00e5tte endres radikalt, det er jo halve poenget. Dette trenger imidlertid ikke \u00e5 v\u00e6re et stort problem, s\u00e6rlig ikke dersom samfunnets normer for akseptabel levestandard endres. P\u00e5legger vi oss selv kollektivt en reduksjon i materiell velstand, vil det bli lettere sosialt sett \u00e5 leve mer milj\u00f8vennlig. Samtidig vil den totale effekten bli mye st\u00f8rre enn ved \u00e5 appellere til enkeltforbrukere om \u00e5 handle mer milj\u00f8vennlig.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 avvikle vekst\u00f8konomien<\/h4>\n\n\n\n

Den andre store hindringen for systemendring ligger i samfunnets sosiale strukturer, inkludert \u00f8konomisk makt. \u00c5 avvikle vekst\u00f8konomien vil inneb\u00e6re \u00e5 avvikle profitt\u00f8konomien som er dens drivkraft. Det er klart det er mange \u00f8konomiske akt\u00f8rer som har mye \u00e5 tape p\u00e5 dette. Dessuten er staten en viktig st\u00f8ttespiller for de store transnasjonale konsernene, en allianse som i motsetning til hva man kan f\u00e5 inntrykk av, er blitt styrket under nyliberalismen. Den n\u00e6re kontakten mellom statsapparatet og den \u00f8konomiske makten har v\u00e6rt et av hovedpunktene i kritikken fra den globale protestbevegelsen Occupy Movement, som derfor har krevd en fornyelse av demokratiet.<\/p>\n\n\n\n

Er det gode liv mulig uten vekst?<\/h4>\n\n\n\n

Til bunns i forslagene for en ny \u00f8konomi, ligger en tro p\u00e5 at folk kan ha gode og p\u00e5 mange m\u00e5ter mer meningsfulle liv med omleggingene det er snakk om. Vi ser at folk lengter etter nye m\u00e5ter \u00e5 leve p\u00e5 og mange har allerede begynt \u00e5 implementere og eksperimentere med alternativer. Dette kommer til uttrykk i alt fra kollektive boformer, \u00f8kolandsbyer og bylandbruk, til selvorganiserte matkooperativer, gratis sykkelverksteder, l\u00e5ne- og bytteordninger og nye typer forretningsmodeller.<\/p>\n\n\n\n

Lakmustesten blir hvorvidt slike typer aktiviteter og bedrifter p\u00e5 sikt kan erstatte dagens \u00f8konomi, eller om de bare vil eksistere parallelt med det vekst- og profittorienterte n\u00e6ringslivet som vil fortsette som f\u00f8r. Uansett er det viktig \u00e5 kunne vise til eksempler p\u00e5 at \u00f8konomisk aktivitet kan organiseres p\u00e5 andre m\u00e5ter, og viktig at det finnes akt\u00f8rer som sitter p\u00e5 kunnskap og erfaring om hvordan man gj\u00f8r dette.<\/p>\n\n\n\n

Fortsatt er det slik at de som foresl\u00e5r tanker som er radikalt annerledes, eller som tester ut alternative levem\u00e5ter og organisasjonsformer avfeies som naive, uansvarlige eller urealistiske. Men det \u00e5penbare kan ikke lenger skjules. \u00c5 fortsette som f\u00f8r er ikke realistisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi er id\u00e9messig fanget i vekstparadigmet. Den internasjonale veksttfribevegelsen s\u00f8ker etter veier ut av veksttvangen. <\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":363,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[38,37,32,34,35,36,39,25],"class_list":["post-316","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-posts","tag-alternativ","tag-kapitalisme","tag-livskvalitet","tag-livsstil","tag-samfunnsendring","tag-sosial-endring","tag-vekstfri-politikk","tag-vekstfri-utvikling"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/316","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=316"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/316\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":318,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/316\/revisions\/318"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/363"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=316"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=316"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=316"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}