{"id":300,"date":"2023-10-30T20:37:58","date_gmt":"2023-10-30T19:37:58","guid":{"rendered":"https:\/\/degrowth.no\/?p=300"},"modified":"2023-10-30T20:38:27","modified_gmt":"2023-10-30T19:38:27","slug":"vekstfritt-melkefjos","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/2023\/10\/30\/vekstfritt-melkefjos\/","title":{"rendered":"Vekstfritt melkefj\u00f8s"},"content":{"rendered":"\n
Av Eirik Magnus Fuglestad, f\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/a> 4.10.2023<\/h5>\n\n\n\n
S\u00e5 lenge me driv jordbruk basert p\u00e5 ei \u00f8kologisk kl\u00f8ft, er det vanskeleg \u00e5 gjera det berekraftig. Kva er gale med berekrafta i norsk jordbruk? Kvifor vil ikkje klimapolitikken som staten og bondeorganisasjonane f\u00f8rer, koma til \u00e5 fungera? Er norsk jordbruk bygga over ei stadig veksande \u00f8kologisk kl\u00f8ft?<\/h5>\n\n\n\n

For \u00e5 svara p\u00e5 desse sp\u00f8rsm\u00e5la, la meg starta med garden eg bur p\u00e5. Den ligg p\u00e5 Vinningland, s\u00f8rvest i Noreg. Bruket v\u00e5rt, som heiter Langeli og ligg ytst p\u00e5 Vinningland-garden, dyrka oldefar min fram or skog og myr og kampestein seint i 1920-\u00e5ra. Bruket ligg p\u00e5 ei flat kjelve langsmed Bjerkreimselva, ved foten av ein bratt, h\u00f8g \u00e5s, der store eiketre veks. I bakkane omkring beitar dyra om sommaren. Her vaks eg opp.<\/p>\n\n\n\n

Felles for meg og alle andre b\u00f8nder i landet er at me no m\u00e5 setja i verk klimatiltak p\u00e5 gardane v\u00e5re. I det nye fj\u00f8set p\u00e5 garden v\u00e5r st\u00e5r difor ein mj\u00f8lketank der det er klistra p\u00e5 ein tekst med p\u00e5skrifta \u00abCO2<\/sup> kliman\u00f8ytralt kuldemedium\u00bb. Mj\u00f8lketanken er eit kvardagsleg uttrykk for den klimapolitikken som har vorte r\u00e5dande i jordbruket. Innan 2030 skal norsk jordbruk ha redusert utsleppa med fem millionar tonn CO2<\/sup> -ekvivalentar. M\u00e5ten dette skal skje p\u00e5, bygger p\u00e5 ein strategi der \u00f8konomisk vekst, innovasjon og teknologi st\u00e5r som dei viktigaste hjelpemidla. Veksttanken som ligg her er problematisk, og for jordbruket kan me ta utgangspunkt i Karl Marx sin ide om det sosiale stoffskiftet mellom menneske og naturen, og det som John Bellamy Foster har kalla ei \u00abkl\u00f8ft\u00bb i det sosiale stoffskiftet.<\/p>\n\n\n\n

Overf\u00f8rt p\u00e5 jordbruket i dag kan me seia at det har oppst\u00e5tt ei \u00f8kologisk kl\u00f8ft: Produksjonen p\u00e5 gardane er vorte fr\u00e5kopla ressursane p\u00e5 garden og i staden i stor grad vorte baserte p\u00e5 fossil energi og importerte ressursar. Ved \u00e5 frikopla jordbruksproduksjonen fr\u00e5 gardens ressursar blir produksjonen i staden kopla p\u00e5 eit globalt energi- og ressursforbruk.<\/p>\n\n\n\n

Dette er problematisk fordi ein slik strategi f\u00f8resett at det er mogleg \u00e5 frikopla \u00f8konomisk vekst fr\u00e5 ressursbruk og klimagassutslepp. Men mykje forsking dei seinare \u00e5ra har argumentert for at det ikkje er mogleg \u00e5 frikopla klimagassutslepp og naturtap fr\u00e5 auka produksjon. Dette tek ikkje politikken inn over seg, og stort sett er det einaste nye med klimapolitikken nye teknologiar som gjer at jordbruket kan halda fram med \u00e5 utvida den \u00f8kologiske kl\u00f8fta. Kva kan eg som bonde gjera med dette?<\/p>\n\n\n\n

Her vil eg g\u00e5 attende til opphavet, s\u00e5 \u00e5 seie. D\u00e5 oldefar reiste garden v\u00e5r, var han sj\u00f8lvforsynt med det meste han trong i produksjonen. Det var arbeidskrafta til dyr og menneske som dreiv arbeidet, og det garden produserte, var det som naturressursane p\u00e5 garden la grunnlag for, verken meir eller mindre. Med andre ord: Dette var eit tradisjonelt jordbruk slik det var drive her i landet mange stader til langt innp\u00e5 1950-talet. I denne typen jordbruk vart det produsert meir energi i form av mat enn kva som vart putta inn i form av arbeid og energi.<\/p>\n\n\n\n

I dagens jordbruk er det ikkje n\u00f8dvendigvis slik. For \u00e5 parafrasera biologen Richard Lewontin: F\u00f8r handla jordbruk om \u00e5 skaffa gr\u00f8de fr\u00e5 jorda, i dag handlar det mest om \u00e5 gjera olje om til mat. Korleis vart det slik?<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 1970-talet vart garden v\u00e5r, som dei fleste norske gardsbruk, revolusjonerte av den gr\u00f8ne revolusjonen og gjekk gjennom det som Reidar Alm\u00e5s har kalla det nye hamskiftet i jordbruket. Farfar min tok d\u00e5 over garden fr\u00e5 oldefar min, bureisaren. Farfar kan fortelja om d\u00e5 dei byrja med kunstgj\u00f8dsel, som dei slepte i sekkar opp bakkane for \u00e5 spreia den p\u00e5 beita for hand og med andakt. I dag k\u00f8yrer far i bakkane med ein stor traktor og spreier kunstgj\u00f8dsla.<\/p>\n\n\n\n

Eit av klimatiltaka i landbrukets klimaplan er utstyr som spreier denne gj\u00f8dsla end\u00e5 meir presist. Det er sj\u00f8lvsagt bra \u00e5 ikkje sl\u00f8sa med den energikrevjande og dyre vara, men det hadde vore betre \u00e5 taka fatt i det at jordbruket har vorte avhengig av denne vara, at ho er b\u00e5de klima- og milj\u00f8skadeleg, og at ho skapar eit jordbruk som baserer seg p\u00e5 kunstig h\u00f8g produksjon av alle varer.<\/p>\n\n\n\n

Talsmennene for denne utviklinga vil hevda at dette er areal- og ressurseffektivt. Eg vil meine at effektiviteten har sin pris. Det som heiter Jevons paradoks er kjent: N\u00e5r teknologi kjem som gjer noko meir ressurseffektivt, blir det ikkje brukt mindre ressursar, men meir, fordi kapitalismens logikk gjer at det som sparast, blir investert i auka produksjon. Det f\u00f8rer til auka ressurs- og arealbruk og til auka utslepp. Det blir ei utviding av den \u00f8kologiske kl\u00f8fta.<\/p>\n\n\n\n

\n

N\u00e5r teknologi kjem som gjer noko meir ressurseffektivt, blir det ikkje brukt mindre ressursar, men meir, fordi kapitalismens logikk gjer at det som sparast, blir investert i auka produksjon. Det f\u00f8rer til auka ressurs- og arealbruk og til auka utslepp. <\/p>\n– Jevons Paradoks<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

P\u00e5 eit globalt niv\u00e5 har dette mellom anna skapt det Tony Weis kallar for \u00abdet industrielle korn-oljefr\u00f8-storfe-komplekset\u00bb. Dette g\u00e5r ut p\u00e5 at store delar av matproduksjonen er bunde opp i eit system der gigantiske farmar p\u00e5 mange tusen storfe blir f\u00f4ra av korn og oljevekstar fr\u00e5 enorme landomr\u00e5de der berre \u00e9in sort blir dyrka. Dersom me ogs\u00e5 inkluderer kylling og gris, s\u00f8rger dette systemet i dag for at 70 milliardar dyr blir slakta kvart \u00e5r. Dette vil auka til minst 120 milliardar dyr i 2050, slik det no ser ut.<\/p>\n\n\n\n

Det industrielle korn -oljefr\u00f8-storfe-komplekset legg alt i dag beslag p\u00e5 30 prosent av den dyrka jorda i verda, og f\u00f8rer til store utslepp av metan og CO2<\/sup> . Talfestinga av utslepp fr\u00e5 det globale jordbruket er omstridd, men nokre meiner at s\u00e5 mykje som ein tredjedel av dei globale klimagassutsleppa kan f\u00f8rast tilbake til det globale jordbrukssystemet som heilskap.<\/p>\n\n\n\n

Det er likevel viktige skilnader p\u00e5 det globale og det norske. Dyra v\u00e5re nyttar seg av beitegraset i bakkane kringom garden her, som mykje veks fr\u00e5 gj\u00f8dsla me samlar opp p\u00e5 garden. Det er forskjell p\u00e5 28 mj\u00f8lkekyr (som me har) og tusen kyr, som opp til 55 prosent av amerikanske farmar har. Likevel er problemet det same: Me er kopla p\u00e5 det industrielle korn-oljefr\u00f8-storfe-komplekset via kraftf\u00f4ret me gir kyrne v\u00e5re og kunstgj\u00f8dsla me brukar. Det er difor det kjennast litt meiningslaust for meg \u00e5 ha ein CO 2<\/sup> -n\u00f8ytral mj\u00f8lketank i fj\u00f8set, n\u00e5r eg veit at produksjonen p\u00e5 garden er kopla p\u00e5 globale megatrendar som mykje tyder p\u00e5 f\u00f8rer oss utfor klimastupet.<\/p>\n\n\n\n

Det er dette eg vil kalla jordbrukets \u00f8kologiske kl\u00f8ft. Stadig oftare tenker eg p\u00e5 denne \u00abkl\u00f8fta\u00bb i mitt daglege virke heime p\u00e5 garden. Jo, det er ein liten norsk gard, dette, og det ser idyllisk ut om sommaren n\u00e5r kyrne v\u00e5re beitar i bakkane og mj\u00f8lkar sommarmj\u00f8lk i den CO2<\/sup> -n\u00f8ytrale mj\u00f8lketanken. Men ved ettersyn kunne ikkje produksjonen p\u00e5 garden her vore driven utan stor innputt av fossil eller ekstern energi og med f\u00f4rressursar utanfr\u00e5. N\u00e5r eg ser graset veksa om sommaren, kyrne veksa seg store og mj\u00f8lka mykje, s\u00e5 veit eg at dette er basert p\u00e5 ei kl\u00f8ft i det sosiale stoffskiftet.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 lenge me driv eit jordbruk som er basert p\u00e5 ei slik kl\u00f8ft, trur eg det vil vera vanskeleg \u00e5 gjera det berekraftig, same kor mykje teknologi me puttar inn i det. Det er denne kl\u00f8fta eg som komande bonde har lyst til \u00e5 gjera noko med p\u00e5 garden v\u00e5r, men det er verken politikarane, r\u00e5dgivarane eller landbrukets organisasjonar s\u00e6rleg interesserte i.<\/p>\n\n\n\n

\n

\u00abF\u00f8r handla jordbruk om \u00e5 skaffa gr\u00f8de fr\u00e5 jorda, i dag handlar det mest om \u00e5 gjera olje om til mat\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Det finst perspektiv som legg opp til ei drift som er heilt annleis. Slike prinsipp ligg innafor det som me p\u00e5 norsk kan kalla for \u00abvekstfri utvikling\u00bb ( degrowth p\u00e5 engelsk). Dette handlar om \u00e5 at me held oss med ein \u00f8konomi som ikkje er avhengig av evig vekst, ved \u00e5 redusera energi- og ressursgjennomstr\u00f8yminga i \u00f8konomien. Motivasjonen bak vekstfri utvikling er den aukande mengda forsking som seier at det ikkje er mogleg \u00e5 redusera klimagassutslepp og stoppa den \u00f8kologiske krisa med ein veksande \u00f8konomi.<\/p>\n\n\n\n

\n

Vekstfri utvikling skal ikkje berre vera som det noverande systemet, men utan vekst \u2013 det vil berre f\u00f8ra til \u00f8konomisk resesjon. Det er heller snakk om overgang til eit anna \u00f8konomisk system som skal skapa gode liv innanfor \u00f8kologiske tolegrenser. Det har blitt f\u00f8resl\u00e5tt fire steg for korleis jordbruket kan bli slik: lokal produksjon, relokalisering av marknadane, tilbake til sesongbasert produksjon og tilbake til meir vegetarisk diett.<\/p>\n– Eirik Magnus Fuglestad<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Korleis kan eg f\u00e5 til ei drift i samsvar med slike prinsipp p\u00e5 garden v\u00e5r? Dei vala eg har, er \u00e5 g\u00e5 over til det som f\u00f8rebels er sv\u00e6rt utradisjonelle driftsm\u00e5tar, som agro\u00f8kologi eller regenerativt landbruk, men det er ikkje nokre etablerte st\u00f8tteordningar eller distribusjonssystem for slik mat i Noreg i dag. Og st\u00f8tte vil trengast, for med slik drift p\u00e5 garden v\u00e5r vil beitet og grasavlingane falla mykje som f\u00f8lgje av bortfall av kunstgj\u00f8dsel, og tilvekst og mj\u00f8lkemengde p\u00e5 dyra vil falla grunna bortfall av kraftf\u00f4r.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 f\u00e5 det som veks i bakkane her til \u00e5 strekka til, vil eg m\u00e5tta redusera dyretalet mykje. Alt i alt eit stort fall i produksjon, og dimed i inntekt. P\u00e5 den andre sida kunne eg ha dyrka poteter, gulr\u00f8ter p\u00e5 mykje av jorda, kan hende noko korn av matkvalitet \u2013 alt dette gjorde oldefar. Dette kunne vera med p\u00e5 \u00e5 tetta den \u00f8kologiske kl\u00f8fta ved \u00e5 gjera energi og ressursbruken mindre. Det er implisitt at ei slik endring vil bety ei omlegging av kosthaldet, mindre av animalske produkt, elles ville dette krevja sv\u00e6rt mykje areal.<\/p>\n\n\n\n

Vekstfri utvikling kunne vore ei moglegheit for meg til \u00e5 skapa eit meir berekraftig produksjonsgrunnlag, i alle fall dersom landbrukspolitikken og landbruksorganisasjonane kom inn og st\u00f8tta opp om dette. Men det som skjer, er at dei landbrukspolitiske organisasjonane og nokre landbruksforskarar set seg p\u00e5 bakbeina. Forskar Arne Bardalen skuldar til d\u00f8mes dei som st\u00e5r bak utviklinga av nye berekraftsr\u00e5d for kosthald, for \u00e5 vera \u00abideologiske\u00bb, og at dei ikkje tek inn over seg norske realitetar. Norges Bondelag sin generalsekret\u00e6r er p\u00e5 si side redd for at dei nye r\u00e5da er \u00abresultat av sterke krefter i Noreg og i verda, som har veldig bestemte meiningar om berekraft og berekraftige matsystem\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Som forskar kan eg godt vera samd i at arbeidet med dei nye kosthaldsr\u00e5da kan sj\u00e5 ut til \u00e5 i for liten grad ha teke inn over seg den norske konteksten. Som odelsson kan eg ofte bli uroa for korleis krefter utanfor min kontroll som talar klimaet sin sak, kan gjera det vanskeleg \u00e5 driva garden her.<\/p>\n\n\n\n

Likevel meiner eg at rette vegen \u00e5 g\u00e5 er ei utforsking av korleis me alternativt kunne driva gard her mellom bakkar og fjell. Det er verdt \u00e5 peika p\u00e5 at den r\u00e5dande tankegangen for klimasmart jordbruk ogs\u00e5 er ideologisk. Me kan til og med hevda at den er hegemonisk. Eg vil hevda at det er nett forsking med ein annan ideologisk st\u00e5stad me treng, og at vekstfri utvikling kan vera eit bra perspektiv her.<\/p>\n\n\n\n

Dette m\u00e5 ta utgangspunkt i \u00e5 tetta den \u00f8kologiske kl\u00f8fta ved \u00e5 ta i bruk garden sine ressursar, men det m\u00e5 g\u00e5 djupare enn dei vanlege formuleringane. Det m\u00e5 ogs\u00e5 handla om ei aktiv nedskalering i energi- og ressursbruk p\u00e5 gardane, men samstundes om \u00e5 f\u00e5 ut s\u00e5 mykje mat til folk som me kan ut ifr\u00e5 desse ressursane.<\/p>\n\n\n\n

Heime p\u00e5 garden v\u00e5r kunne ein start vore \u00e5 kutta kunstgj\u00f8dsel og kraftf\u00f4r, starta med noko planteproduksjon og \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomisk kompensasjon for dei ulempene dette m\u00e5tte medf\u00f8ra. Teknologiar for lokal produksjon av energi, som biogass og solenergi, kunne ogs\u00e5 vera ein del av dette. Me kan gjerne ogs\u00e5 ha CO 2 -kliman\u00f8ytrale mj\u00f8lketankar p\u00e5 gardane, men som ei berekraftig teknologisk l\u00f8ysing innanfor eit jordbruk som set grenser for vekst.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

S\u00e5 lenge me driv jordbruk basert p\u00e5 ei \u00f8kologisk kl\u00f8ft, er det vanskeleg \u00e5 gjera det berekraftig. Kva er gale med berekrafta i norsk jordbruk? Kvifor vil ikkje klimapolitikken som staten og bondeorganisasjonane f\u00f8rer, koma til \u00e5 fungera? Er norsk jordbruk bygga over ei stadig veksande \u00f8kologisk kl\u00f8ft?<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":301,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[27,28,29,30,26],"class_list":["post-300","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-posts","tag-den-metabolske-klofta","tag-frikobling","tag-gronn-vekst","tag-jevons-paradoks","tag-landbruk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/300","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=300"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/300\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":302,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/300\/revisions\/302"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/301"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=300"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=300"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=300"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}