{"id":225,"date":"2023-10-29T16:24:10","date_gmt":"2023-10-29T15:24:10","guid":{"rendered":"https:\/\/degrowth.no\/?p=225"},"modified":"2023-10-30T18:58:37","modified_gmt":"2023-10-30T17:58:37","slug":"alternativer-til-bnp-i-en-vekstfri-okonomi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/2023\/10\/29\/alternativer-til-bnp-i-en-vekstfri-okonomi\/","title":{"rendered":"Alternativer til BNP i en vekstfri \u00f8konomi"},"content":{"rendered":"\n
Av Thomas R\u00f8k\u00e5s, f\u00f8rst publisert p\u00e5 Cultura Bank sin nettside<\/a>, 23.05.2023<\/h5>\n\n\n\n

Det finnes st\u00f8dige alternativer til BNP og \u00f8konomisk vekst som styringsverkt\u00f8y<\/em><\/strong><\/h2>\n\n\n\n

I et par hundre \u00e5r har \u00f8konomisk vekst spilt en avgj\u00f8rende rolle for samfunnsutviklingen og for \u00e5 legge til rette for velstand. Spesielt i etterkrigstiden var innovasjon og utbygging av infrastruktur essensielt for \u00e5 oppfylle menneskers behov. Vekst var med andre ord n\u00f8dvendig \u00f8konomisk styring. I samme periode ble bruttonasjonalprodukt (BNP) opprettet; en indikator som skulle m\u00e5le all markedsaktivitet som del av gjenoppreisingsarbeidet. Siden den gang har BNP forblitt det foretrukne \u00f8konomiske styringsverkt\u00f8yet og blitt ensbetydende med velstand.<\/p>\n\n\n\n

Verden har derimot forandret seg mye siden etterkrigstiden. Land som Norge har for lengst mettet behovet for teknologiske l\u00f8sninger og infrastrukturprosjekter som gir h\u00f8y nytteverdi til samfunnet. Veksten de seneste \u00e5rene kan heller sies \u00e5 ha v\u00e6rt u\u00f8konomisk, hvis de negative effektene av \u00f8konomisk produktivitet p\u00e5 klima, milj\u00f8 og sosial ulikhet inkluderes. P\u00e5 bakgrunn av dette vokser kritikken mot BNP og \u00f8konomisk vekst som relevante styringsverkt\u00f8y. Nedenfor utdyper jeg denne kritikken og diskuterer alternative konsepter og verkt\u00f8y, som er bedre egnet til \u00e5 l\u00f8se samfunnsutfordringene vi st\u00e5r overfor i dag.<\/p>\n\n\n\n

Kritikk mot BNP<\/h4>\n\n\n\n

En \u00e5penbar kritikk mot BNP som et m\u00e5l for velstand, er alt den ikke m\u00e5ler, men som er avgj\u00f8rende for v\u00e5r livskvalitet og overlevelse. Noen \u00e5penbare eksempler er husarbeid og annet uformelt arbeid, forurensing, \u00f8kosystemtjenester som produserer frisk luft og rent drikkevann, samt mange andre \u00abeksternaliteter\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Kritikk kommer ogs\u00e5 fra forskere som p\u00e5peker at vekst i BNP har et tiln\u00e6rmet 1:1 forhold med vekst i bruken av naturressurser. N\u00e5r \u00f8konomien vokser, vokser ogs\u00e5 utvinningen av materialer og utslipp av klimagasser. Dette er selvf\u00f8lgelig problematisk p\u00e5 en planet med begrensede ressurser. Svaret p\u00e5 dette problemet har i dr\u00f8ye to ti\u00e5r v\u00e6rt \u00abgr\u00f8nn vekst\u00bb; skape \u00f8konomisk produktivitet uten \u00e5 ha p\u00e5virkning p\u00e5 klima og milj\u00f8. Selv om denne l\u00f8sningen fortsatt blir fremmet av de fleste politikere og \u00f8konomer, har \u00abgr\u00f8nn vekst\u00bb liten empirisk troverdighet (1).<\/p>\n\n\n\n

\n

Samtidig som forbruket v\u00e5rt \u00f8ker, gj\u00f8r ikke n\u00f8dvendigvis livskvaliteten v\u00e5r det samme. Lykkeforskere peker p\u00e5 at mens kj\u00f8pekraften i vestlige land har \u00f8kt voldsomt de seneste ti\u00e5rene, har ikke befolkningene blitt noe s\u00e6rlig lykkeligere.<\/em><\/p>\nThomas R\u00f8k\u00e5s<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Samtidig som forbruket v\u00e5rt \u00f8ker, gj\u00f8r ikke n\u00f8dvendigvis livskvaliteten v\u00e5r det samme. Lykkeforskere peker p\u00e5 at mens kj\u00f8pekraften i vestlige land har \u00f8kt voldsomt de seneste ti\u00e5rene, har ikke befolkningene blitt noe s\u00e6rlig lykkeligere (2). Overforbruket ser heller ut til \u00e5 ha mange negative effekter p\u00e5 velferden hvis en d\u00f8mmer etter den \u00f8kte forekomsten av psykiske lidelser og ensomhet, \u00f8kt skjermtid og mindre kvalitetstid med familie og venner, sosialt press i utallige former, og s\u00e5 videre.<\/p>\n\n\n\n

Hvis BNP ikke m\u00e5ler det som betyr mest for oss, og m\u00e5let om vekst forsterker krisene vi st\u00e5r i, er det ikke da p\u00e5 tide med en seri\u00f8s diskusjon om alternative \u00f8konomiske styringsverkt\u00f8y?<\/p>\n\n\n\n

Vekstfri \u00f8konomi<\/h4>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let rundt en \u00abvekstfri\u00bb \u00f8konomi har begynt \u00e5 ta form i b\u00e5de forskning og grasrotmilj\u00f8er i de seneste \u00e5rene. Vekstfrihet inneb\u00e6rer ikke n\u00f8dvendigvis at \u00f8konomien ikke skal vokse. Med vekstfrihet menes heller frihet fra kravet om \u00e5 vokse. Hvilke muligheter gir en slik frihet for \u00f8konomisk styring, i m\u00f8te med de klimatiske, milj\u00f8messige og sosiale utfordringene samfunnet st\u00e5r overfor?<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rst og fremst \u00e5pner det opp et handlingsrom for \u00e5 bruke (penge)\u00f8konomien som et virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yerest\u00e5ende samfunnsm\u00e5l, i stedet for at vekst skal v\u00e6re et m\u00e5l i seg selv. De negative \u00f8kologiske og sosiale konsekvensene av det sistnevnte har allerede blitt diskutert ovenfor. Alternativt kan vi bruke konsepter som \u00abSmultring\u00f8konomi\u00bb og dets m\u00e5l om livskvalitet for alle innenfor naturens t\u00e5legrenser (3) (se denne artikkelen<\/a> for en analyse av den norske \u00f8konomien i et smultring-perspektiv).<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 oppfylle et slikt m\u00e5l vil inneb\u00e6re ulike ting for ulike samfunn. For land som mangler grunnleggende infrastruktur til \u00e5 oppfylle befolkningens behov, vil et av virkemidlene inneb\u00e6re \u00f8kt bruk av naturressurser. For mange rike land med h\u00f8ye sosiale standarder vil derimot andre virkemidler m\u00e5tte bidra til \u00e5 redusere bruken av naturressurser for \u00e5 respektere rettferdige andeler av globale milj\u00f8ressurser (4). Istedenfor \u00e5 g\u00e5 ut fra at vekst er et godt middel for alle samfunn verden over, kan en vekstfri tiln\u00e6rming fremheve mer passende virkemidler, som fremmer sosial og \u00f8kologisk b\u00e6rekraft for mennesker og milj\u00f8ene de lever i.<\/p>\n\n\n\n

Slike virkemidler som kan f\u00f8re oss mot smultringen sitt m\u00e5l, blir fremmet av bevegelser som postvekst (post-growth) og motvekst (degrowth). Degrowth foresl\u00e5r for eksempel konkrete tiltak som st\u00f8tter opp om alle menneskers ve og vel, samtidig som naturlige \u00f8kosystemer blir ivaretatt. Noen konkrete eksempler inkluderer redusert arbeidstid, universal tilgang til velferdstjenester, grunninntekt, jobbgaranti og maksimale inntektsgrenser.<\/p>\n\n\n\n

Organisasjoner som Rethinking Economics Norge synligj\u00f8r flere av de teoretiske aspektene disse bevegelsene anvender, et teorimangfold utover den dominerende nyklassiske grenen innenfor \u00f8konomi. Disipliner som feministisk, \u00f8kologisk, og institusjonell \u00f8konomi beskriver egenskaper ved samfunn og individ utover antakelsen om at vi er rasjonelle og nyttemaksimerende \u00ab\u00f8konomiske menn\u00bb, som lever i en verden hvor naturressurser kan byttes ut med menneskeskapt kapital.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes ogs\u00e5 politisk interesse for alternativer til BNP og \u00f8konomisk vekst. Initiativet for velv\u00e6re\u00f8konomi (Wellbeing Economy Alliance) er et partnerskap mellom land som Skottland, Finland, New Zealand og Costa Rica, som samarbeider for \u00e5 danne et nytt \u00f8konomiparadigme basert p\u00e5 menneskelig velv\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

Slike initiativer leder vei mot et nytt samfunnideal, som plasserer livskvalitet og sunne \u00f8kosystemer i sentrum. Til forskjell fra dagens fokus p\u00e5 vekst og \u00abgrensel\u00f8se\u00bb forbedringspotensialer, legger vekstfrie idealer til grunn premisset om m\u00e5tehold og en \u00abnok er nok\u00bb-tenkning. Dette baner vei for en ny form for utvikling. En utvikling mot redusert forbruk av varer og tjenester som vi ikke trenger, og som frigj\u00f8r tid og ressurser til \u00f8kt velv\u00e6re og hensyn til naturen. Mer tid med familie og venner, oppleve n\u00e6rmilj\u00f8et, dyrke egne talenter og interesser, og s\u00e5 videre.<\/p>\n\n\n\n

I en tid hvor de r\u00e5dende politisk-\u00f8konomiske styringsverkt\u00f8yene ikke lenger er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere krisene og utfordringene vi st\u00e5r i, men heller bidrar til \u00e5 forsterke dem, er det p\u00e5 tide \u00e5 tenke nytt. Det er p\u00e5 tide at vi begynner \u00e5 eksperimentere med nye ideer og praksiser som er bedre skikket til \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringene i det 21. \u00e5rhundre. Vekstfrihet kan lede vei i dette arbeidet.<\/p>\n\n\n\n

1) Se for eksempel Nordisk Samarbeid sin rapport Is economic growth compatible with a sustainable Nordic future?<\/em>
2) Se for eksempel Layard, 2005, Happiness: Lessons from a new science<\/em>
3) Raworth, 2017, Doughnut Economics. Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist<\/em>
4) O\u2019Neill et al., 2018, A good life for all within Planetary Boundaries<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvis BNP ikke m\u00e5ler det som betyr mest for oss, og m\u00e5let om vekst forsterker krisene vi st\u00e5r i, er det ikke da p\u00e5 tide med en seri\u00f8s diskusjon om alternative \u00f8konomiske styringsverkt\u00f8y?<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":226,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_themeisle_gutenberg_block_has_review":false,"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[20,24,23,21,25,22],"class_list":["post-225","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-posts","tag-bnp","tag-forbruk","tag-smultringokonomi","tag-vekstfri-okonomi","tag-vekstfri-utvikling","tag-velvaereokonomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/225","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=225"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/225\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":285,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/225\/revisions\/285"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/226"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=225"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=225"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/vekstfri.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=225"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}